Dette gjelder også Norsk Folkehjelp, som har systemer for å rapportere avvik, men som ikke jobber aktivt nok med å lære av våre erfaringer.
Innlegget under IKAR-konferansen snudde fokuset fra å lære av ulykker til å omhandle det å lære av nestenulykker med potensielt dødelig utfall. Denne innfallsvinkelen, hvor man velger å jobbe med hendelser med farefullt potensiale, kan forstås som betydelig mer proaktivt enn å vente på ulykken – for så å lære av den. Innfallsvinkelen er særlig relevant for oss som til nå ikke har hatt dødsulykker knyttet til vårt bidrag i redningstjenesten.
Farefulle situasjoner
Norsk Folkehjelp har gjennom sikkerhetsundersøkelsen fra 2015 avdekket at mange mannskaper har vært borti farefulle situasjoner i tjenesten. Disse erfaringene er det viktig å få delt og lært av, slik at vi kan operere tryggere i fremtiden.
«SAR 2.0» er en ny versjon av rapporteringssystemet vi bruker etter endt søk- og redningsoppdrag. Her kan man melde inn avvik og kreve at de blir fulgt opp av egen organisasjon eller oppdragsgiver, som i vårt tilfelle vil være politiet. Vi må bli flinkere til å melde ifra og fortelle om nestenulykker. Mørketall og hendelser bidrar ikke til å gjøre vår tjeneste tryggere, og vi har et felles ansvar for å lære.
Vil dele erfaringer
Sentralt Sanitetsutvalg (SSU) ønsker å ha høyt fokus på sikkerhet, og læring av nestenulykker er et viktig element i dette.
– For fremtiden vil vi aktivt jobbe for å fange opp og dele erfaringer fra hendelser hvor det nesten gikk galt. En viktig erkjennelse i dette arbeidet er at det ofte må en ulykke til før man velger å innføre tiltak som skal bedre sikkerheten, sier SSU-leder Vegard Lindbæk.
