Egen sikkerhet først – om å bygge robuste team i redningstjenesten

Slik defineres robusthet i Store Norske Leksikon. Å bygge robusthet hos mannskaper og team i redningstjenesten handler ikke om at man ikke skal bli berørt av dramatiske hendelser, men at vi skal være så godt forberedt som mulig for de potensielt tøffe oppgavene vi står ovenfor.

Over flere år har medisinkommisjonen i IKAR hatt en arbeidsgruppe som har jobbet med temaet psykososial støtte for mannskaper i redningstjenesten. Målet er å jobbe frem noen konkrete anbefalinger for hvordan vi kan skape robuste team og forebygge alvorlige stressreaksjoner («stress injury») hos mannskaper. I påvente av anbefalingene gir vi dere her et innblikk i det som ble presentert på den digitale IKAR-kongressen i oktober.

Vi har et ansvar for å forhindre at frivillige mannskaper utvikler alvorlige stressreaksjoner. Å håndtere reaksjoner i etterkant av en hendelse er ikke tilstrekkelig. Vi må også jobbe proaktivt for å bygge sterke team og forebygge stressreaksjoner. Arbeidet med psykososial støtte til mannskaper i redningstjenesten bør derfor dekke tre aspekter:

Iboende robusthet, forebygge stressreaks- joner og psykisk førstehjelp.

Iboende robusthet

Allerede i rekruttering og opplæring av nye mannskaper bør man tenke på robusthet. Personer som har god psykisk helse, aldri har vært utsatt for traumatiske hendelser (spesielt som barn), har et godt sosialt nettverk, ikke har overforbruk av alkohol eller andre rusmidler og klarer å be om hjelp ved behov, viser seg å være mer motstandsdyktige mot alvorlige stressreaksjoner. I rekruttering og opplæring er det viktig å informere om at vi kan møte sterke inntrykk gjennom innsatsen i redningstjenesten. Potensielt nye mannskaper bør oppfordres til å aktivt reflektere over hvordan de kan reagere i en slik situasjon.

Forebygge stressreaksjoner

I innsats for redningstjenesten kan vi møte ulike former for stress:

• Traumatisk stress: En konkret traumatisk hendelse. Denne er ofte lett å identifisere, og vi sørger for å snakke om det i etter- kant
• Aksjons-stress: Belastning over tid kan også føre til stressreaksjoner. Eksempler på dette kan være mange aksjoner på kort tid, få mannskaper å dele arbeidet på, dårlig lederskap, uenigheter og konflikter i laget. Disse sliter på det enkelte mannskap, og går samtidig utover gruppas evne til å prestere
• Utmattelses-stress: Eksterne faktorer skaper usikkerhet som igjen går ut over lagets yteevne. De to siste årene med Covid-19 med stadige endringer i måten vi jobber på, illustrerer dette

Det er viktig at alle mannskaper i redningstjenesten kjenner til de kort- og langsiktige fysiske effektene av stress, og hvilke typer aksjoner som har størst sannsynlighet for å føre til stressreaksjoner. Vi bør vite hva som er normale reaksjoner, slik at vi kan gjenkjenne når det blir mer alvorlig. Å snakke om psykisk helse og stressreaksjoner bør normaliseres, og stressbarometeret kan være til god hjelp.

Hvor er du på skalaen i dag? Dersom man er i gul sone, kan man ofte komme tilbake til grønn gjennom hvile, tilpasning av arbeidsbelastning, løsning av konflikter og kameratstøtte. Kanskje bør man tas ut av beredskap i en periode, uten at det skal være noen skam forbundet med det.

Psykisk førstehjelp

Psykisk førstehjelp er viktig i og etter en traumatisk hendelse. Her er det fem teknikker som er dokumentert effektive:

1. Trygghet: Sørg for å komme utenfor fare og forsikre om at det er trygt. Skjerm ved- kommende fra negative detaljer fra ulykken og redningsaksjonen, men gi korrekt informasjon. Ivareta basalbehov som mat, vann og ly.
2. Ro: Hjelp vedkommende med å holde seg rolig. Flytt til roligere omgivelser. Oppfordre til å puste dypt og demonstrer dette.
3. Kontakt: Prøv å oppnå god kontakt, for eksempel ved å bruke vedkommendes navn. Bistå med å opprette kontakt med venner, familie eller profesjonell hjelp.
4. Mestring: Dette kan motvirke en følelse av hjelpesløshet og reetablere følelsen av kontroll. Gi vedkommende meningsfulle oppgaver. Gi positive tilbakemeldinger på vedkommendes innsats før redningsressurser kom til stedet og understrek at det de har gjort er rett.
5. Håp: Ikke gi falske forhåpninger, men fokuser på videre handlinger som kan gi meningsfulle utfall. Legg en plan. Fokuser på forutsigbare og realistiske trinn de kan ta for å komme seg fremover.
6. Det vil også være viktig å opprette kontakt med et profesjonelt støtteapparat for videre oppfølging.

Skap «grønne» team!

Grønne team (med referanse til stressbarometeret) består av mannskaper som er godt forberedt og har gode forutsetninger for å tåle stressbelastning, med andre ord mannskaper som innehar høy robusthet. Lokallaget kan skape slike team gjennom å jobbe med de tre aspektene over. Når IKARs anbefalinger om psykososial støtte for mannskaper i redningstjenesten er ferdigstilt, vil vi presentere disse i fagbladet.