Like nord for provinshovedstaden Pemba ligger nasjonalparken Quirimbas med over 350 ulike fiskearter, mangroveskog og koraller. Under bakken ligger en annen type rikdom, i form av rubiner, grafitt, gull og gass.
Før var dette en kjent turistdestinasjon, men i 2017 startet en voldelig konflikt mellom myndighetene og væpnede grupper som fortsatt preger hele provinsen.
Bakgrunnen for opprørene er kompleks, og både urettferdig fordeling av ressurser, vedvarende marginalisering av etniske grupper og ulike religiøse interesser nevnes som sentrale årsaker.
Siden starten har konflikten og tilstedeværelsen av militære styrker vokst, og konsekvensene for befolkningen blir stadig mer alvorlige. Både mennesker og infrastruktur er et mål, flere tusen er drept, og nesten en million er internt fordrevet.
I tillegg til den væpnede konflikten er Cabo Delgado også en av provinsene i Mosambik som er hardest rammet av naturkatastrofer og ekstremvær. Bare i løpet av de to siste årene har to sykloner ødelagt infrastruktur og tvunget ytterligere 180 000 personer på flukt.
Vil styrke befolkningen
Norsk Folkehjelp har nå, i samarbeid med den lokale partnerorganisasjonen Wiwanana og Direktoratet for katastrofehåndtering, startet et omfattende beskyttelsesprosjekt hvor lokalbefolkningen skal lære å verne seg mot de ulike truslene.
– Alle disse krisene avdekker ulikhet, fattigdom og mangel på grunnleggende tjenester. Hovedmålet vårt er å styrke befolkningen i konfliktområdene, slik at de kan beskytte seg selv, forteller Ernesto Wate, prosjektkoordinator på Norsk Folkehjelps kontor i Pemba.
– Det er mange utfordringer i samfunnet her. Mange barn får ikke gå på skole, så det er mange som ikke kan lese og skrive. I tillegg har vi utfordringer som mangel på sysselsetting for unge, og det er mye frykt i lokalsamfunnene.
Livsviktig førstehjelpskunnskap
Ett av tiltakene som skal gjøre befolkningen i denne provinsen bedre i stand til å beskytte seg selv, er opplæring i førstehjelp. Og for første gang tar Norsk Folkehjelp i bruk frivilligheten i Norge for å bygge opp denne kunnskapen i et internasjonalt prosjekt. I løpet av tre opplæringsrunder skal Norsk Folkehjelps egne førstehjelpsinstruktører lære opp instruktører i Cabo Delgado.
– Prosjektet er bygget opp etter en «training of trainers»-modell, som betyr at vi utdanner førstehjelpsinstruktører som kan overføre kunnskapen til lokalbefolkningen. Vi skal utdanne flest mulig instruktører for å gjøre prosjektet selvgående i provinsen, sier Robin Skjellum.
Han er frivillig i Norsk Folkehjelp og prosjektleder for førstehjelpskurset.
– Vi har laget et kurs som er tilpasset lokale forhold i Cabo Delgado, konsentrert om behandling av bevisstløse personer, store blødninger, brannsår, traumeskader og egensikkerhet, forteller han.
Ulike behov i Norge og Mosambik
En av de store forskjellene mellom Norge og Mosambik er tilgangen til helsehjelp ved akutt sykdom og skade. En helt essensiell del av et førstehjelpskurs i Norge er å lære å ringe 113 så tidlig som mulig ved kritiske skader. Da får du umiddelbart tilsendt ambulanse, og du får veiledning om hva du skal gjøre videre mens du venter.
Men mange steder i Cabo Delgado er ikke sykehus eller helsetjenester lett tilgjengelig, og de få ambulansene som finnes blir hovedsakelig brukt til å flytte pasienter mellom ulike sykehus. Det har gjort at gruppa som har utarbeidet kurset har måttet gjøre ting litt annerledes enn de er vant til
– Det føles veldig unaturlig å ikke lære bort å ringe nødnummeret, som er et av hovedpunktene i kursene vi holder i Norge. Ringer du 113 i Norge får du veiledning til hva du skal gjøre videre, men her i Mosambik må deltakerne lære å selv vurdere når de trenger profesjonell helsehjelp, og de må selv sørge for å få pasienten til sykehus. I denne regionen skjer det ofte ved bruk av motorsykkel, sier Helene Tungland.
Hun er en av fire instruktører som deltar i denne første opplæringsrunden.
Hun forteller videre at det er også er andre spørsmål som får større plass her enn på et førstehjelpskurs i Norge:
– Vi legger selvfølgelig mye vekt på egensikkerhet og sikkerhet for pasienten. I tillegg har vi et punkt om pasientprioritering, noe som kan være veldig viktig i konfliktfylte områder. Vi tar også opp hva som bør gjøres i forbindelse med fødsler, som for eksempel hvis det oppstår en stor blødning eller hvis barnet ikke puster når det kommer ut.
40 nye instruktører
I løpet av fem intensive dager lærer Tungland og resten av teamet opp 40 instruktører, som stolt kan motta kursbevis på at de nå kan lære bort grunnleggende førstehjelp. Men for å kunne utdanne nye instruktører, må de komme tilbake på neste kurs i juli for å ta neste nivå med opplæring.
– Vi håper å se igjen mange av deltakerne da. Vi er helt avhengig av at flest mulig vil ta neste steg for at prosjektet skal bli bærekraftig her i Cabo Delgado, sier Tungland.
Et av de store usikkerhetsmomentene før hun kom til Pemba var hvordan det ville bli å undervise noen som snakker et fremmed språk. Det offisielle språket i Mosambik er portugisisk, og undervisningen må dermed foregå med tolk.
– Det har gått veldig bra. Tolkene er kjempeflinke og var god forberedt, og de har vært helt avgjørende for at vi har lyktes så godt som vi har gjort, sier Helene Tungland.
Denne uka jobber hun i team med Jardar Falch, som har 20 års erfaring som førstehjelpsinstruktør i Norsk Folkehjelp Sandnes. Alle bekymringene han hadde på forhånd om hvordan det ville bli å undervise på et ukjent språk og et annet kontinent, forsvant fort:
– Det er mange likheter mellom Norge og Mosambik. En av dem er ønsket om å tilegne seg denne kunnskapen. Det er stort engasjement og lærevilje begge steder, sier han.
Viktige samarbeidspartnere
Flere av deltakerne i den første opplæringsrunden kommer fra de hardest rammede distriktene i Cabo Delgado. For å lykkes med å spre kunnskapen blant befolkningen her, må prosjektet nå ut i lokalsamfunnene som ligger nord for Pemba.
Nøkkelen inn dit er gode samarbeidspartnere. I tillegg til Direktoratet for krisehåndtering, er også den lokale partnerorganisasjonen Wiwanana avgjørende. Den har bygget seg opp som en stor og respektert organisasjon i Mosambik, etter å ha startet som et prosjekt i 1998.
Gjennom en struktur som ligner på Norsk Folkehjelp, med ansatte på regionskontorer og frivillige ute i distriktene, er Wiwanana den eneste organisasjonen i Cabo Delgado som har tilgang til de mest utsatte regionene.
– Vi har ansatte i Pemba, og når vi starter opp prosjekter i de ulike regionene i provinsen, mobiliserer vi frivillige som bor på stedet og kan gjøre en innsats lokalt, sier Carlos Manjate, programansvarlig i Wiwanana.
– Veiene er ikke trygge, men vi har klart å få med åtte deltakere fra to av de mest utsatte distriktene til dette kurset. Det neste steget i gjennomføringen av prosjektet er å holde disse kursene der ute, forteller Manjate.
Han har observert opplæringen i løpet av uka, og har tro på at kunnskapen som nå spres vil ha stor betydning for lokalbefolkningen.
– Jeg ser folk som ikke har noen erfaring med førstehjelp fra før, men som raskt tar til seg kunnskapen og er svært motivert til å lære. Jeg tror dette vil gi oss mange mennesker som har ferdigheter til å hjelpe til i kriser, sier han.
– Først skal jeg lære bort dette hjemme
Førstehjelpskunnskap er foreløpig et litt ukjent fagfelt i Cabo Delgado. Nettopp derfor trekkes det inn kunnskap fra Norge for å få satt i gang et bærekraftig opplæringssystem lokalt. Deltakerne selv er ikke i tvil om at dette er livsviktig kunnskap.
Sabina Romão Quelimane jobber i administrasjonen i Direktoratet for katastrofehåndtering, og har selv opplevd viktigheten av førstehjelp.
– Under den siste syklonen ble jeg selv et av ofrene, og trengte førstehjelp. Nå skal jeg først lære bort førstehjelp hjemme, deretter skal jeg undervise resten av lokalsamfunnet mitt, forteller hun.
Quelimane smiler bredt når hun blir spurt om det er gøy å være førstehjelpsinstruktør.
– Jeg synes dette er veldig interessant. Når du bor i Cabo Delgado, kommer du ofte opp i situasjoner der du får bruk for denne kunnskapen, og det er derfor jeg meldte meg på kurset, sier hun.
Gamito Armando Francisco kommer fra Macomia, som er en av regionene som er hardest rammet av de voldelige angrepene. Til daglig jobber han i Macomia der han leder arbeidet mot naturkatastrofer.
– I Macomia opplever vi flere angrep, og det er veldig viktig for meg å lære førstehjelp slik at jeg kan hjelpe lokalbefolkningen i disse situasjonene, sier han og utdyper:
– Hvis vi for eksempel flykter fra et angrep og finner noen som er skadet, så vet vi hvordan vi kan vi hjelpe dem.
Flere viktige tiltak
Førstehjelpsopplæringen er én av flere komponenter i et større beskyttelsesprosjekt som Ernesto Wate koordinerer.
– I samarbeid med det Departementet for katastrofehåndtering skal vi jobbe med å spre sikkerhetskunnskap gjennom plakater og videoer. Vi skal også etablere og lære opp katastrofekomiteer i flere av de mest utsatte områdene. I tillegg har vi en risikoopplæring for å styrke lokalbefolkningens kunnskap om hvordan sivile kan organisere ubevæpnet beskyttelse, sier Wate. Han tror at førstehjelpsopplæringen er viktig for helheten i prosjektet.
– Det er mangel på denne kunnskapen i Cabo Delgado, derfor er dette prosjektet en god mulighet til å styrke lokalsamfunnene. Dette er kunnskap innbyggerne kan bruke i fredstid, og så vil de ikke minst kunne redde liv også når det skjer en krise.
