Hver vinter omkommer 6-7 personer i snøskredulykker i Norge. Bare i sesongen 2015/2016 ble det rapportert 30 ulykker der personer ble tatt av snøskred. Fem omkom. Fra internasjonal statistikk vet vi at den største gruppen omkomne i snøskred er menn i 20-årene. Hva er det som øker sjansen for å overleve et snøskred?
Kvelning, traume og nedkjøling
Et snøskred setter store snømasser i bevegelse, og disse kan utsette kroppen for sterke krefter. Hvorvidt personen er fullstendig eller delvis begravd utgjør en stor forskjell for sjansen til å overleve: Blir man fullstendig begravd under snøen, er det kun 50 % sjanse for å overleve, mens overlevelsen er over 95 % hvis man bare blir delvis begravd.
Den absolutt vanligste dødsårsaken i snøskred, er kvelning. Fravær av luftlomme i snøen, kombinert med snø i munn og nese som tetter luftveiene, vil føre i at man ikke får oksygentilførsel og dermed dør innen kort tid.
Videre er skader (traume) årsak til mange dødsfall i snøskred. I en canadisk studie var skader eneste eller bidragende årsak til 33 % av alle dødsfall i snøskred. To tredeler av disse hadde truffet trær i skredet. Skader mot brystregionen er vanligst, deretter kommer hodeskader og nakkeskader.
De resterende dødsfallene skyldes nedkjøling. Dette er personer som har hatt tilgang på oksygen og som sakte nedkjøles til de får hjertestans.
Dødsårsak avhenger naturlig nok noe av hvilken aktivitet som bedrives når skredet inntreffer. For eksempel er traume dødsårsak hos 42 % av isklatrere, men kun hos 9 % av de som blir tatt av skred når de kjører snøscooter.
Tid som kritisk faktor
I en skredulykke teller hvert eneste minutt. Tradisjonelt beskrives fire faser når en person begraves i et snøskred.
- De første 10-15 minuttene kalles overlevelsesfasen, og opptil 90 % som graves ut i løpet av dette tidsrommet overlever. De som ikke overlever denne fasen dør som regel av livstruende skader.
- De neste 20-25 minuttene, frem til 35 minutter, kalles kvelningsfasen. For pasienter uten luftlomme og frie luftveier, blir oksygentilførselen for dårlig.
- I den neste fasen, etter 35 minutter, flater overlevelseskurven ut: Den begravde har luftlomme og frie luftveier, og alvorlig nedkjøling vil etter hvert inntre
- Etter 90 minutter faller sjansen for overlevelse igjen, da den begravde blir alvorlig nedkjølt og får hjertestans.
Hvor tidlig de ulike fasene inntrer avhenger noe av klima, som påvirker snøens egenskaper. I havnære områder er snøen tettere, og dette påvirker oksygentilførsel og virker også med større krefter på kroppen. Kvelningsfasen vil derfor inntreffe tidligere. Vegetasjon har også en innvirkning, da mye vegetasjon gir økt risiko for alvorlige skader og fører til at ofrene dør på et tidligere tidspunkt.
I skred som rammer bygninger og biler kan skredtatte overleve over lengre tid enn det som er tilfelle i åpne områder. Sannsynligvis skyldes dette større tilgang på luftlommer.
Hvordan påvirke overlevelse
Forebyggende arbeid som trening og informasjon som kan bidra til å unngå skredterreng, gjøre trygge veivalg og gode vurderinger, vil redusere antall snøskredulykker og dermed også antall dødsfall.
Hvis ulykken først er ute, er kameratredning livreddende. Alle som beveger seg i skredterreng bør ha med sender/mottaker, spade og søkestang, og være trent i kameratredning. På denne måten kan man redde ut den skredtatte i overlevelsesfasen.
I organisert redningstjeneste må vi tilstrebe å holde responstiden på et absolutt minimum. Skredmannskaper må ha høy personlig beredskap, og lokallaget må organisere seg på en måte som medfører minst mulig tidstap. Organisering på skadested må være godt innøvd og mannskapene samkjørte, slik at man ikke taper verdifulle minutter. Rask og effektiv utgravning kan for eksempel redde en skredtatt som ellers ville omkommet av kvelning. Skredkortene beskriver felles metodesett for alle involverte aktører i skredredning, og innholdet bør være kjent for alle skredmannskap. Disse revideres årlig, og er i tråd med internasjonale føringer.
Førstehjelp
Vær alltid bevisst på egen sikkerhet. Dersom det er fare for nye skred, må pasienten evakueres raskt til et trygt sted før tiltak iverksettes.
En snøskredpasient er en traumepasient til det motsatte er bevist, og skal behandles deretter. Vi følger altså de vanlige prinsippene for førstehjelp ved alvorlige skader – ABCDE-prinsippet. Førsteprioritet er å etablere frie luftveier og fjerne snø og is fra munnen. Dersom pasienten ikke puster skal man starte hjerte-lungeredning etter vanlige retningslinjer. Husk alltid å forebygge videre nedkjøling.
I snø faller kroppstemperaturen med cirka sju grader i timen. Etter én time kan man altså gå ut ifra at pasienten har kroppstemperatur på under 30 grader. Nedkjølingen virker beskyttende på organene, men etter hvert vil personen få hjertestans. Dersom man finner en person med hjertestans og frie luftveier (fravær av snø og is i nese og munn) som har vært begravd i over en time, kan man anta at hjertestansen skyldes nedkjøling, og man skal da satse langvarig hjerte-lungeredning.
