– Fortsett å være offensive

- Det er nå Norsk Folkehjelp må tilpasse seg, før det er for sent, sier Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen
- Det er nå Norsk Folkehjelp må tilpasse seg, før det er for sent, sier Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen Foto: Ida Kroksæter

Det var rådet fra direktør i Hovedredningssentralen (HRS), Jon Halvorsen, da han besøkte årets Fagkonferanse Sanitet for å fortelle om morgendagens beredskapssitauasjon.

Av Ida Kroksæter
Publisert: 25. april 2023 - 4:06
Oppdatert: 16. juli 2024 - 05:52

– Vi på HRS føler et ekstra ansvar for å følge med på at dere frivillige ressurser blir godt ivaretatt, sier han.

Med bakgrunn fra Norsk Folkehjelp brenner han ekstra for frivillighetens vilkår, og mener at frivillige ressurser vil fortsette å spille en viktig rolle i norsk beredskap i framtida.

– Vi lever i en tid der vi går fra krise til krise. Vi har gått ut av en pandemi, og inn i en krig i Europa og strømkrise. Det er mye som skjer, men redningstjenesten ruller og går hver dag, og det må den fortsette å gjøre.

Det er akkurat det som er forutsetninga for vår evne til å håndtere krisen, sier han.

Krympende økonomi

Samtidig er han tydelig på at verden endrer seg raskere enn noensinne.

– Vi er nå i en situasjon der klimaendringene ikke er noe som kommer, det er noe vi står i. Og det kommer til å bli verre. Det er nå Norsk Folkehjelp må tilpasse seg, før det er for sent. Det er uendelig mye lettere å gjøre det nå, sier han og tegner er noe dystert bakteppe for morgendagens beredskap:

– Finansdepartementet spår at norsk økonomi kommer til å krympe etter at oljealderen er over. Det kommer til å bli knappere ressurser fra det offentlige og vanskeligere å skaffe penger. Det er nå dere må ruste dere for det, sier han.

I tillegg håper jeg at Norsk Folkehjelp tenker mye på hva de gjør hvis situasjonen med Russland blir enda verre, for det kan den bli.

Flere aksjoner

Ifølge tall fra Hovedredningssentralen har antall redningsaksjoner i året økt fra 2.400 på 1980-tallet til 8.200 på 2020-tallet.

– Det øker med rundt 4-5 % i året, og det vil si at om 10 år har dere sannsynligvis dobbelt så mange aksjoner i året. For noen går det veldig greit – som hvis man hadde 5 aksjoner og får 10. Men for de som har 20 aksjoner i året, er det kanskje ikke så greit å få 40, sier Halvorsen.

Det er mange faktorer som påvirker denne veksten, blant annet befolkningsveskt, satsing på turisme, klimaendringer, eldrebølge og psykisk helse.

– Er psykisk uhelse framtidas hjerteinfarkt? Kommer vi til å rykke ut på det enda mer?

Digitale kart har blitt en del av hverdagen for søk- og redningsmannskaper. Teknologiutviklingen kommer til å gå stadig raskere, mener Halvorsen.
Digitale kart har blitt en del av hverdagen for søk- og redningsmannskaper. Teknologiutviklingen kommer til å gå stadig raskere, mener Halvorsen. Foto: Ida Kroksæter

– Hør på de teknologiinteresserte

Samtidig påpeker han at teknologien åpner for stadig nye muligheter til bedre samhandling, muligheter til å finne savnede raskere og bedre planlegging.

– Vi snakker mye om usikkerhet i moderne teknologi og usikkerhet i forhold til digitalisering, men teknologien har først og fremst tatt bort mye usikkerhet. Verden i dag er digital tvers igjennom, og de folkene i organisasjonen som er opptatt av teknologi må dere høre på, for her kommer ting til å gå fort, sier han.

– Dere må være på hugget, og det fine med Norsk Folkehjelp er at dere har vist evne til å utvikle dere veldig fort, ligge i forkant og styre utviklinga. Det tror jeg er et kjempefortrinn for organisasjonen. Vi kommer til å ha teknologi som understøtter jobben dere gjør i mye større grad i framtida.

Dere er med i førstelinja mange steder, og det å ha høy kompetanse i førstelinja er en forutsetning for at hele systemet skal fungere
— Jon Halvorsen

Før og etter krigen

Halvorsen snakket også om hvordan endringene i norsk beredskap ser ut fra Hovedredningssentralen:

– Krigen i Ukraina er et veiskille for norsk beredskap. Det det et før og et etter. Vi har en beredskapsgjeld vi må gjøre opp nå, fordi vi ikke har tenkt nok på beredskap i alle ledd tidligere, sier han og utdyper:

– Vi har ikke tenkt på hva som er den beste beredskapsmessige løsninga for framtida. Det må vi nå, for nå senker det seg et alvor over Europa. Jeg tror det kommer store endringer i norsk beredskap.

Endringene vil påvirke Norsk Folkehjelp, men han tror også frivilligheten fortsatt vil ha en viktig rolle i framtida.

– Dere er med i førstelinja mange steder, og det å ha høy kompetanse i førstelinja er en forutsetning for at hele systemet skal fungere. Gjør man gode vurderinger der, blir også fortsettelsen ofte god.

– Vi er helt avhengig av tillit i en krise, og vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på tilliten oss imellom. Noe annet vil ikke fungere i en beredskapssammenheng.
— Jon Halvorsen

Tillitsbygging

I tillegg peker han på viktigheten av tilliten som hver og en frivillig i redningstjenesten er med på å skape i samfunnet.

– Noe av det dere gjør, er å ta beredskap inn rundt matbordet deres. Det blir en link mellom storsamfunnet og alle i Norge, og det er så viktig. Vi er helt avhengig av tillit i en krise, og vi må gjøre alt vi kan for å ta vare på tilliten oss imellom. Noe annet vil ikke fungere i en beredskapssammenheng.

Halvorsen har også et godt råd til alle redningsgruppene rundt omkring i landet:

– Dere blir mye mer brukt enn for 20 år siden. Det har vært en enorm reise, og dere har virkelig satt preg på utviklinga. En organisasjon som står stille dør, og det gjør ikke dere. Utstyret, kompetansen og profilen er bedre. Fortsett å vær offensive, sier han.

– Dere blir anerkjent i økende grad, og vil bli viktigere i årene som kommer.

Publisert: 25. april 2023 - 4:06
Oppdatert: 16. juli 2024 - 05:52

Relaterte artikler

Det var stor interesse for en av hovedforedragsholderne, Kikki Kleiven, som snakket om klimaendringene.

Nok et rekordår for fagkonferansen

Laura McGladrey holdt foredrag om stress-reaksjoner på Fagkonferanse Sanitet 2023.

Norsk Folkehjelp setter stressreaksjoner på agendaen