Vi når Leder Geir Nilsen på telefon når han er i full sving i tjeneste for lokallaget.
Ikke ute på søk og redning eller syketransport. Nei, han redigerer video til sosiale medier.
– Målet vårt er å vise lokalsamfunnet hva vi gjør. De fleste medlemmene kommer jo til oss via sosiale medier, konstanterer han.
En ambulanse i grevens tid
De senere årene har lokalsamfunnet virkelig fått se hva Norsk Folkehjelp bidrar med i Moelv. Lederen av lokallaget som nå har fått over 170 medlmmer, mener at arbeidet de gjør blir lagt merke til og satt enda mer pris på etter pandemien.
– Jeg merker jo at folk begynner å se behovet for den innsatsen frivillige gjør når det oppstår ting som det offentlig ikke greier å løse selv.
– Altså, du kan se for deg både pandemi, ekstremvær eller krisesituasjoner hvor det ikke er nok hender og føtter i det offentlige systemet, sier han.
Lokallaget hadde jobbet en god stund med å anskaffe seg en beredskapsambulanse da pandemien brøt ut. Ved å fremskynde noen prossesser som allerede var i gang, var de på veien og operative etter kort tid.
Behovet for transport var stort, noe som ble klart da Sykehuset Innlandet ringte.
Det ble opprettet et system med et telefonnummer som frivilligheten bemannet, hvor Røde Kors og Norsk Folkehjelp hadde vakt annenhver uke. På det meste var tolv ambulanser i sving med syketransport over hele Innlandet – som er et stort område å dekke.
– De ringte fra AMK, og sa at nå har vi en tur til sånn og sånn, og så løste vi turen, forteller Nilsen.
– Det var enormt med kjøring.
Den nye normalen
Etterhvert ble det kjøring til og fra vaksinering, samt tilstedeværelse på vaksinesentrene, et oppdrag som faktisk har vedvart helt frem til i dag. Etter en kort pause i høst, blir sannsynligvis en ny runde med vaksiner igjen tilbudt deler av befolkningen. Dermed fortsetter vaksineoppdraget for mannskapene i Moelv.
Syketransporten for Sykehuset Innlandet fortsetter også, og den avtalen tror Geir Nilsen kan bli permanent. Han innrømmer at han har delte tanker om at frivillige skal dekke et behov som sykehuset ikke klarer å løse alene.
– Det synes jeg er litt galt, men på en eller annen måte så er det jo også positivt for oss, for vi får jo inntekter til å drifte ambulansen vår.
Det er nemlig dyrt for et frivillig lag å drifte en beredskapsambulanse, med alt som kreves av vedlikehold, oppgraderinger og ikke minst trening av mannskap.
Nilsen trekker frem idretts- og kulturarrangementer hvor det er krav om tilstedeværelse av ambulanse, som fine inntektsgivende oppdrag.
Alt dette gjør at Norsk Folkehjelp Moelv kan rykke ut med riktig kunnskap og utsyr også på søk- og redningsoppdrag, som er en av primæroppgavene deres.
Lokallagslederen forteller om en leteaksjon dagen før, hvor han får beskjed om at vedkomne kan ha behov for oksygen.
– Da kan jeg si at det har vi i beredskapsambulansen. Da vet både politiet og de andre som leder aksjonen, at vi har riktig utstyr hvis det er behov for det, forklarer han.
Tettere samarbeid, bedre avtaler
Norsk Folkehjelp Moelv var også med på den enorme operasjonen etter leirskredet i Gjerdrum natt til 30. desember i 2020. Et resultat av denne katastrofen og den påfølgende redningsaksjonen, var at det offentlige forsto at de var nødt til å knytte seg tettere til frivilligheten enn de hadde gjort tidligere. Derfor ligger Moelvs interne beredskapsplan nå både hos kommunen, brannvesenet og politiet.
– Nå de vet nøyaktig hvilke ressurser vi har og hva vi kan bistå med. Vi har blitt en langt større del av beredskapsplanen til kommunen, fastslår Nilsen.
Han mener også at kommunen har innsett at frivilligheten har en viktig ressurs som det offentlige mangler; nemlig flere hender og hoder som er villige til å gjøre en innsats når det trengs.
Deler av sin kunnskap
Droner har blitt stadig mer utbredt i søk- og redningsaksjoner de siste årene. Moelvs mannskaper ligger helt i forkant med denne teknologien.
Blant annet har de kjøpt seg beredskapsbil som er tilpasset dronebruk, med mulighet til å lade batterikofferter i bilen. Bilen har også utrykningsstatus.
Med den nyeste dronen kan de gjøre søk i vær som hverken fly eller helikopter har mulighet til. Så ved større hendelser, kan nødetatene støtte seg på dem også når det kommer til luftressurser.
Lokallaget har rett og slett blitt mer profesjonalisert.
– Ja, det vil jeg påstå. Vi har jo alltid vært gode på det vi har holdt på med, som er søk og redning og førstehjelp. Men så har på en måte behovet og situasjonene endret seg, og vi har måttet gire om og bli mer profesjonelle i det vi gjør, forklarer Nilsen.
Kriseberedskap. Den nye normalen?
Som om ikke det var nok, gjorde Moelv selv en test i sommer, hvor de ville se om de greide å opprette et feltsykehus i løpet av kort tid. Den var vellykket. Nå skrives det inn i lagets beredskapsplan at de i løpet av 48 timer skal kunne opprette et feltsykehus, avhengig av tilgang til lokale.
Feltykehuset vil kunne utgjøre en forskjell i situasjoner der mange ikke kan komme seg til sykehus.
– Under denne testen hadde vi 450 behandlinger på ni dager. Vi hadde resepsjon, såravdeling og tre behandlingsplasser der vi hadde standard utstyr for monitorering, blant annet EKG.
I tillegg hadde vi åtte sengeplasser og to smitteposter, kan Nilsen stolt proklamere.
– Så ja, vi prøver å være litt i forkant.
