Fagartikkel: Når hjertet slutter å slå

Trening er viktig for å kunne handle riktig ved en hjertestans, og mange av Norsk Folkehjelps mannskaper trener på HLR flere ganger i året.
Trening er viktig for å kunne handle riktig ved en hjertestans, og mange av Norsk Folkehjelps mannskaper trener på HLR flere ganger i året. Foto: Ida Kroksæter

Som mannskap i Norsk Folkehjelp er sannsynligheten for å bli involvert i en hjertestans-situasjon relativt stor. Da er det viktig å full kontroll på hva man skal gjøre.

Av Erlend Aarsæther
Publisert: 30. mai 2017 - 4:03
Oppdatert: 16. mai 2024 - 12:03

For ikke lenge siden spurte vi dere hvor mange som i løpet av de siste to årene har vært på en aksjon eller tjeneste der det har vært behov for hjerte-lungeredning. Nesten 40 prosent av de som svarte oppgir at de har det. Det betyr at det er avgjørende viktig at vi er godt trent på dette, og at hjertestarter alltid er en viktig del av utstyret vi har med oss.

Hva er hjertestans?

Hjertestans vil si at hjertet plutselig slutter å pumpe blod rundt i kroppen. Noen ganger vil pasienten oppleve forutgående symptomer som brystsmerter, svimmelhet, uvelhet og kvalme. Eventuelt kan pasienten også være kald og klam i huden. Selve hjertestansen inntrer plutselig. Pasienten faller bevisstløs om uten puls og uten å trekke pusten. Rask iverksettelse av hjerte-lungeredning er avgjørende for at det skal være mulig å redde pasienten. I løpet av få minutter uten sirkulasjon begynner det å oppstå permanente skader i hjernen.

1: Konstater hjertestans

Sjekk bevissthet og gi frie luftveier. Se, lytt og føl etter pust i ti sekunder ved å legge kinnet ned mot pasientens munn. Hvis pasienten ikke puster normalt, skal man begynne HLR. Noen pasienter kan ha det som kalles agonal gisping. Dette kan oppfattes som pust, men er ikke regelmessige inn- og utpust. Er du i tvil, start HLR.

2: Skaff hjelp

Ring 1-1-3, eller få noen andre til å gjøre det. Hvis du vet det er hjertestarter i nærheten, sørg for at den blir hentet.

Start HLR 30:2 og koble til hjertestarter

Er man to livreddere: Én utfører kompresjoner og innblåsninger mens den andre kobler opp hjertestarteren. Er man tre livreddere: Én gjør innblåsninger, én komprimerer og den tredje kobler opp hjertestarteren. Gi god HLR mens hjertestarteren hentes, klargjøres og kobles til.

Følg instruksjonene fra hjertestarteren

Hjertestarteren gir beskjed om hva du skal gjøre. Hvis maskinen anbefaler sjokk, sørg for at ingen er i kontakt med pasienten når sjokk gis. Sørg også for minst mulig opphold i kompresjonene.

Fortsett til du får hjelp

Fortsett HLR med hjertestarter til kvalifisert personell ankommer stedet. Hvis pasienten skulle begynne å puste, overvåk nøye – hjertet kan stanse igjen.

Tren ofte

I en situasjon der noen får hjertestans er det avgjørende at nødvendige tiltak iverksettes så raskt som overhodet mulig. Sørg for at alle mannskaper er godt trent på hva de skal gjøre, og mentalt forberedt på å gjøre innsats. Mange rapporterer at de er flinke til å trene dette ofte, og det er gledelig. Det er også viktig at vi er trent som et team, og at vi trener i omgivelser og situasjoner tilsvarende der vi opererer.

Når pasienten er nedkjølt

Særlig i forbindelse med redningsoppdrag kan vi oppleve å finne pasienter som fremstår som, eller er livløse. Hvis pasienten er dypt nedkjølt vil puste-frekvensen være lav. Undersøk derfor grundig. Lav kroppstemperatur kan være gunstig for overlevelse ved hjertestans. Vi vet ikke om pasienten er kald fordi hjertet har stanset, eller om hjertet har stanset fordi pasienten er kald.

Dersom pasienten ikke har sikre dødstegn skal vi starte HLR. Det finnes eksempler på nedkjølte pasienter som har overlevd langvarig hjertestans og gjenvunnet full funksjonsevne, på grunn av langvarig god HLR. Vi bør derfor trene funn av livløs pasient og iverksettelse av HLR som en del av søksøvelser.

Publisert: 30. mai 2017 - 4:03
Oppdatert: 16. mai 2024 - 12:03

Relaterte artikler

Disse jentene på 4H-leir i 2016 var glad for å kunne lære hva de skal gjøre hvis noen faller om.

Fagartikkel: Hjerneslag og hjerteinfarkt

Norsk Folkehjelps førstehjelpsprosjekt «med hånden på hjertet» fikk i juni 490.000 kroner i støtte fra Extrastiftelsen.

Førstehjelpssatsing skal redde flere liv