Hjerneslag og hjerteinfarkt står helt sentralt i arbeidet med den nasjonale førstehjelpsdugnaden «sammen redder vi liv». Målet er som kjent å redde 200 flere liv i året.
Fagstoffet om disse tilstandene kan ikke repeteres ofte nok, selv for erfarne førsthjelpere.
Hjerneslag
Årlig rammes over 11.000 personer av hjerneslag i Norge. Dette tilsvarer rundt
40 nye tilfeller hver eneste dag. Disse pasientene står for den største årsaken til uførhet, innleggelse til sykehjem og dødsfall i Norge.
I tillegg er hjerneslag en viktig medvirkende årsak til om lag halvparten av alle demenstilfellene.
Hjerneslag er en sekkebetegnelse for:
- Hjerneinfarkt, som utgjør 85 % av hjerneslagene. Det skyldes en lokal tilstopning av et kar eller en blodpropp. Det medfører at hjernen ikke får tilstrekkelig blodtilførsel og at nervecellene dør. Altså samme risikofaktorer som for hjerteinfarkt
- Hjerneblødning utgjør 13 % av hjerneslagene. Dette oppstår oftest hos pasienter med karforandringer eller blødningsforstyrrelser. Som følge av for høyt blodtrykk får vi utposning på arterier (aneurismer) i hjernen. Årsaken til dette kan også være alkoholmisbruk eller svulst
- Subarachnoidalblødning utgjør bare 2 % av slagtilfellene. Årsaken er at en utposning på hjernens underside brister og blør direkte ut i subarachniodalrommet. Ved stor blødning vil den romoppfyllende effekten føre til forhøyet trykk i skallehulen og oksygenmangel i vevet. 50 % får sammentrekninger av blodkarene i hjernen som en reaksjon på det frie blodet i cerebrospinalvæsken, noe som fører til ytterligere oksygenmangel og celledød
De fleste hjerneinfarktene skyldes tilstopning av den midtre hjernearterien som forsyner området som styrer muskulaturen i armen, ansiktet og benet. Dette lammer også talesenteret.
Vi har rundt 22 milliarder nerveceller i storhjernen. Ved akutt slag mister vi ca. 1,2 milliarder av dem. Og for hver time som går, taper vi rundt 120 millioner hjerneceller til – eller 2 millioner hjerneceller i minuttet.
Den største årsaken til at hjerneslag har så høy dødelighet, er at pasienten ikke kommer raskt nok til behandling. Det er derfor særdeles viktig at vi som instruktører påpeker nødvendigheten av rask respons når vi har pasienter hvor vi mistenker hjerneslag.
Den viktigste huskeregelen er «vi har ingen tid å miste», og vi bruker FAST som undersøkelsesmetode på disse pasientene.
- F – Ansiktet: Klarer pasienten å smile? Rynke pannen, knipe sammen øynene, blåse opp kinnene, plystre?
- A – Arm: Klarer pasienten å holde armene rett fram? Har pasienten lik kraft i begge hender når han kniper rundt fingrene dine?
- S – Språk: Klarer pasienten å si en enkel setning eller å gjøre seg forstått? Snøvler vedkommende?
- T – Tid: Ring 1-1-3 umiddelbart
Hjerteinfarkt
I Norge har vi stort fokus på og bruker mye ressurser på å begrense trafikkulykker. Hvis vi sammenligner tallene for antall omkomne i trafikken med antall som dør av hjerteinfarkt, så viser de 2.000 flere (til sammen 4.500) dør av hjerteinfarkt hvert eneste år.
Disse tallene taler for at vi også må samle krefter for å redusere antall personer som dør av hjerteinfarkt årlig.
Hjertet er den viktigste muskelen som vi har i kroppen. Det pumper blod med oksygen og næringsstoffer rundt om i kroppen. Ved et hjerteinfarkt tetter en blodpropp en av kransarteriene.
I løpet av noen minutter begynner muskelen å ta skade fordi den ikke får blod og dermed heller ikke oksygen. Uten rask behandling vil hjerteceller dø og området vil bli erstattet med arrvev.
De første timene etter et hjerteinfarkt er vi mest utsatt for å kunne få hjertesvikt og tilstanden kan i verste fall utvikle seg til en hjertestans.
Det er derfor også her viktig å ta symptomene på alvor og handle raskt. Disse pasientene skal også raskt til sykehus.
