Vinteren 2017, et sted på Østlandet: Klokken nærmer seg to om natten da alarmen går. En kvinne er savnet. Hun har vært deprimert den siste tiden. Hun har vært borte noen timer og har med seg medisiner. Politiet er redd for at hun vil forsøke å ta sitt eget liv.
Redningstjenesten mobiliserer raskt og ressurser fra blant annet Norsk Folkehjelp reiser umiddelbart til stedet og iverksetter søk. Etter to timers søk blir kvinnen funnet. Hun er bevisstløs og alvorlig nedkjølt. Det står om liv.
Ambulanse blir varslet og setter kursen. Mannskapene på stedet overvåker kvinnen. Plutselig endrer situasjonen seg. Pasienten får hjertestans. Det iverksettes hjerte-lungeredning og hjertestarter blir koblet på.
Kvinnen er så nedkjølt at hjertestarteren ikke vil virke. Etter en og en halv time hjerte-lungeredning på stedet blir kvinnen kjørt til sykehus under pågående kompresjoner. Kroppstemperaturen er bare 21 grader.
Kvinnen blir lagt på respirator og varmes langsomt opp.
Tre dager senere er hun våken.
Denne historien fra virkeligheten viser hvor dramatisk det kan være. Kunnskap og utstyr for å ivareta nedkjølte pasienter vil noen ganger være avgjørende for om dem vi leter etter overlever.
I dag har ikke Norsk Folkehjelp en kvalitetssikret og standardisert metode, og mange mangler det riktige utstyret. Det må vi gjøre noe med.
Om nedkjøling
Norsk Folkehjelp deltar hvert år på over 300 redningsoppdrag. De fleste aksjonene er pasientoppdrag utenfor vei, søk etter personer med demens og søk etter personer med økt selvmordsrisiko. I tillegg har vi spesialiserte skredgrupper som rykker ut ved snøskred. Aksjonene finner sted over hele landet, til alle årstider og i all slags vær og terreng. Felles for alle oppdragene er at det er en person som trenger hjelp i den andre enden – en person som kan være syk, skadet eller ha gått seg bort. Mannskapene våre reiser alltid ut på oppdrag med ett mål for øye: Å redde liv.
I Norge har vi et kaldt klima, med gjennomsnittstemperatur fra -6,8 grader om vinteren til 9,5 grader på sommeren. For at en voksen person skal kunne holde normal kroppstemperatur uten muskelarbeid, må omgivelsestemperaturen være over 27 grader. Generell nedkjøling, eller hypotermi, er derfor en utfordring ved alle våre oppdrag, uavhengig av årstid, værforhold eller situasjon.
Dødeligheten ved hypotermi er høy. Enkelte studier viser at opptil 40 % av alle pasienter som er moderat eller alvorlig nedkjølt, omkommer. Nedkjøling forverrer tilstanden ved både sykdom og skade, og ved svært lav kroppstemperatur vil dette i seg selv forårsake hjertestans.
Tall fra det tyske traumeregisteret viser en tydelig sammenheng mellom kroppstemperatur og dødelighet, noe som blant annet skyldes økt blødningstendens ved lavere temperatur. Ved å gjøre relativt enkle tiltak kan man redusere nedkjøling under behandling og transport, og dette kan bety forskjellen på liv og død for pasienten.
Nedkjøling er et fagfelt i utvikling. Høsten 2017 kommer en nasjonal veileder for hypotermi som skal gjelde for både frivillige og helsevesenet. Veilederen kommer med konkrete råd til hvordan dette skal gjøres, men det er nødvendig å tilpasse og imple- mentere dette i vår utdanning.
Når det gjelder utstyr til å ivareta nedkjølte pasienter er vi nødt til å finne de løsningene som tilfredsstiller våre behov, og standardisere dissee. Det vil både gjøre det enklere å øve inn et felles metodesett, og mannskaper på en redningsaksjon kan da hente utstyr fra en hvilken som helst ressurs og vite hvordan de skal bruke det.
Om den nye retningslinjen
Målet med den nye retningslinjen for nedkjøling er å beskrive enhetlige anbefalinger for diagnostisering, behandling, samhandling og riktig destinasjon for hypoterme pasienter, uansett hvor i landet man befinner seg.
Hypotermi kan oppstå alene, men ofte er redusert kroppstemperatur medvirkende til at syke eller skadde får et mer komplisert sykdomsforløp, eller i verste fall dør. Hypoterme pasienter kan befinne seg i krevende omgivelser, noe som setter store krav til samhandling og hjelpepersonell.
Retningslinjen gjelder fra den første pasientundersøkelsen til pasienten er hos legevakt, lokalsykehus, eller til døren ved et regionalt traumesenter. Målgruppen er alle personer knyttet til en organisasjon som kan forventes å håndtere kalde pasienter, fra den frivillige redningstjenesten til spesialisthelsetjenesten. Dette utgjør en bredt sammensatt gruppe med store variasjoner i kompetanse.
Det anses derfor som en styrke at alle involverte aktører kan forholde seg til én retningslinje for felles forståelse og for å sikre mest mulig effektiv behandling og transport til riktig destinasjon.
Det er også utarbeidet et lommeformat av retningslinjen med de viktigste figurene, men det anbefales å lese hele retningslinjen før man tar i bruk lommeformatet.
Hva nå?
Retningslinjen vil bli tilgjengelig på traumatologi.no så snart den er ferdigstilt. Det anbefales at alle våre mannskaper setter seg godt inn i dokumentet, som inneholder viktig informasjon om både undersøkelse og behandling. Her er det også klare anbefalinger til hvordan vi skal håndtere disse pasientene.
Sentralt i organisasjonen jobbes det nå med å utarbeide et undervisningsopplegg, og komme frem til en utstyrsanbefaling for våre behov. Vi håper å komme tilbake til dette tidlig i 2018.
