Hypotermi (generell nedkjøling) er en tilstand som truer alle pasienter vi møter i redningstjenesten, og det er derfor viktig at vi møter denne utfordringen på en god og effektiv måte. Prosjektet «hypotermiløftet» har utarbeidet en metode med tilhørende undervisningsopplegg basert på «Faglig retningslinje for håndtering av aksidentell hypotermi» og et standard utstyrsoppsett.
I utviklingen har vi fått god hjelp av mannskaper og instruktører fra hele landet som har vist stort engasjement i uttesting på fagsamlinger og kurs. Vi gleder oss derfor over å kunne presentere materiell-delen av prosjektet, og ser frem til å få med alle våre lokallag på dette løftet.
Undervisningsopplegg
Vi har utarbeidet et tre-timers undervisningsopplegg med en kort teoridel, bli kjent med utstyret, momenttrening og fullskala- trening. Dette skal gjennomføres utendørs i sin helhet, og beskrives i en vanntett instruktørveiledning.
Etter gjennomført opplæring vil alle mannskaper få en rite-in-the-rainblokk med tiltakskort for metoden og et pasientrapporteringsskjema for å notere de opplysningene som er særlig viktige i forbindelse med hypotermi. Vi håper dette vil bli et godt hjelpemiddel på fremtidige aksjoner.
Standardisert utstyrsoppsett
Vi har lagt vekt på at utstyret vi velger må være lett, kompakt og til sammen hindre alle former for varmetap. Under følger en kort presentasjon av utstyret vi har landet på:
Utstyret vil bli pakket i en vanntett bag som er utviklet for maritime oppdrag. Denne har et godt bæresystem, er lett og har en kompresjonsventil som gjør at totalvolumet blir så lite som mulig. Hovedårsaken til at vi har landet på denne bagen er imidlertid at den muliggjør ferdig klargjøring av utstyret før aksjonen, med jervenduk, liggeunderlag og sovepose i en rull som enkelt kan tas i bruk som en enhet (modifisert Banak-pakking). Det gir en betraktelig mer effektiv innpakking, og øker sannsynligheten for etterlevelse av den standardiserte metoden.
Det første som skal tas i bruk i møte med en nedkjølt pasient, er et shelter. Dette verner både pasient og mannskaper mot vind og nedbør under undersøkelse, behandling og innpakking. For å få plass til en liggende pasient har vi valgt et shelter for 8-10 personer.
Ull og isolasjon
Pasienter som kan samarbeide vil få på et lag med tørt ullundertøy med høy ullprosent, samt ullsokker.
Luer har en tendens til å falle av i kampens hete, men vi vet at det er stort varmetap fra hodet. Derfor har vi valgt en balaklava, som samtidig isolerer mot varmetap fra hals/nakke. Denne har stor ansiktsåpning, slik at luftveiene fremdeles er lett tilgjengelig.
Når det gjelder isolasjonsmateriale finnes det svært mange alternativer – og jo mer isolasjon jo bedre. Vi måtte imidlertid velge noe kompakt og lett, og valget falt derfor på en sovepose i kombinasjon med isolert Jervenduk. Soveposen er syntetisk, siden dun mister mye av sine isolerende kvaliteter når det blir vått. Den kan åpnes hele veien rundt slik at pasienten kan flyttes over i soveposen og jervenduken samtidig. Jervenduken er foret med primaloft, er vind og vanntett og utgjør en ytre dampsperre. Den er i tillegg solid nok til at man kan løfte pasienten på selve duken.
For isolasjon mot underlaget har vi valgt et lett liggeunderlag. Dette er lett å håndtere, siden det ikke kommer i en rull. Det tåler dessuten tøffe forhold, i motsetning til et oppblåsbart underlag som kan punktere og miste alle sine isolerende egenskaper.
Dampsperre
Vi har testet mange ulike dampsperrer, og i praksis er det vanskelig å få til en helt forseglet dampsperre. De fleste lette og kompakte dampsperreløsningene som finnes er i form av en sekk, noe som vil medføre mye bevegelse av pasienten for å få den på plass. Tett dampsperre og fjerning av våte klær er i mange studier vist å være sidestilt når det gjelder å hindre fordampningstap. Jo mer isolasjon, jo mindre ekstra effekt får man dessuten med en dampsperre.
For pasienten med våte klær har vi derfor valgt å anbefale å fjerne de våte klærne. Dette skal gjøres raskt og effektivt med en god klessaks. For unntakstilfellene hvor det anses som ikke hensiktsmessig å fjerne de våte klærne (kort transport, lite tilgjengelig isolerende materiale) legger vi også med en enkel dampsperre.
Uansett hvor god innpakning vi gjør klarer vi aldri å eliminere varmetapet fullstendig. Derfor må vi tilføre aktiv ekstern varme til alle nedkjølte pasienter. For å gjøre dette har vi valgt kjemiske varmetepper. Ulempen med disse er at de bruker 10-20 minutter på å bli varme, fordelen er at når de først har blitt varme holder de i flere timer. De er lette og har ingen teknologi som kan svikte.
Alle lokallag som deltar i prosjektet vil motta en standardisert utstyrspakke som beskrevet ovenfor. Denne skal først og fremst brukes til opplæring, men vil selvfølgelig ha en merverdi også i operativ tjeneste.
