Vi må si tydelig fra til norske politikere:
Norsk Folkehjelp krever at Oljefondet:
- ikke investerer i atomvåpen
- opererer i tråd med folkeretten og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv
- kaster ut selskaper som bidrar til krigsforbrytelser og andre grove overgrep
- sikrer fortsatt åpenhet om risikovurderinger og utelukkelser
Dette skjer nå
15. oktober 2026 la Gjedrem-utvalget fram sin rapport om hvordan Oljefondet skal forvaltes. Utvalget foreslår at Oljefondet skal kunne eie aksjer i selskaper som produserer atomvåpen så lenge selskapene kommer fra allierte land som Frankrike, Storbritannia og USA.
Utvalget vil også gjøre det vanskeligere å kaste ut selskaper som begår grove overgrep fra fondet. Det gjør de på flere måter:
- Terskelen for å kaste ut selskaper heves. Det skal mer til før et selskap kastes ut, og fondet kan beholde aksjene så lenge det er «rimelige utsikter» til forbedring.
- De største selskapene kan bli skjermet. Selskaper skal ikke kastes ut hvis det «kan true fondets mulighet til å forbli et bredt spredt, globalt fond». I praksis betyr det at de største selskapene, som de store teknologiselskapene, langt på vei bli skjermet.
- Etikkrådet mister retten til å anbefale utelukkelse. Rådet skal bare vurdere risiko, og det er Norges Bank alene som bestemmer.
- Mindre åpenhet. Etikkrådets vurderinger av selskapene skal kunne holdes hemmelige, også når Norges Banks beslutning blir offentlig.
Det handler om hva vi vil tjene penger på
For en familie som har mistet et barn eller fått hjemmet sitt jevnet med jorden spiller det ingen rolle om selskapet bak tjente mye eller lite på det. Et grovt etisk brudd er et grovt etisk brudd.
Og vi er ikke alene om å mene det: 73 prosent av nordmenn sier de gjerne ser at Oljefondet tjener noe mindre, dersom det bidrar til å unngå brudd på menneskerettighetene.
Vi skal ikke tjene oss rike på det som gjør verden farligere
I over 20 år har Oljefondet hatt etiske regler for hva fellesskapets penger kan investeres i. Reglene sier blant annet at fondet, som i dag er investert i mer enn 7 000 selskaper, ikke skal eie aksjer i selskaper som lager våpen som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.
Våpen som ikke skiller mellom soldater og sivile, slik som landminer, klasebomber og atomvåpen.
Norsk Folkehjelps mineryddere fjerner fortsatt landminer i en rekke land hvor krigen tok slutt for flere tiår siden. En landmine lemlester like mye om den er laget i et alliert land.
– Vi trenger et Oljefond med strengere grenser. Vi kan ikke tjene oss rike på det som gjør verden farligere og de sivile lidelsene større.
Dette er ikke en teoretisk øvelse
Oljefondet er i dag investert i 51 selskaper som er involvert i brudd på folkeretten i Palestina. Ni av dem står i FNs database over selskaper med tilknytning til folkerettsstridige bosettinger.
Samtidig har Etikkrådet vært satt på pause i snart et år. I november 2025 vedtok Stortinget å stanse rådets arbeid i påvente av en gjennomgang av de etiske reglene.
Siden det har ingen selskaper kunnet bli anbefalt kastet ut.
Hvorfor jobber Norsk Folkehjelp med denne saken?
Norsk Folkehjelp har ryddet miner og klasevåpen i flere tiår, og var med på å få dem forbudt. Vi har arbeidet for FNs atomvåpenforbud og for at Norge skal slutte seg til det, og med konsekvensene av prøvesprengninger. Ingen andre norske organisasjoner har like mye erfaring fra felt. Les mer om vårt arbeid med våpen her.
Les mer om forbudet mot atomvåpen her.
Vi har også vært til stede i Palestina i flere tiår, ser hva krig og okkupasjon gjør med sivile i Gaza og på Vestbredden, og har dokumentert hvordan norske investeringer er knyttet til okkupasjonen.