Hva kan jeg gjøre?

Det vondeste er alltid hvis det er ingen som reagerer

— Mushaga Bakenga

Antirasistisk praksis

Det å støtte noen er gratis
- Trygghet og omsorg
  
  Trygge fellesskap, ta vare på den som er utsatt (du går ikke forbi noen som er skadet på fjellet).
Tro på at det har skjedd
- Anerkjennelse
  
  Tro på at det skjer - du ville ikke stilt spørsmål om en kollega hadde betrodd seg om vold, hvorfor gjør du det rundt rasisme?
Øvelse gjør mester
- Forebygging
  
  Øve på å snakke om det, skape en kultur, skape en presedens.
Folkeskikk
- Skjerp dæ. Film Philip og Per
Vær en støttespiller!
- Være en alliert
  
  Viss ikke jeg, hvem? // Usynlighet. Solidaritet, skulder ved skulder. Det er kaldt å stå alene. Europa brenner.
Si ifra!
- Varlse - vite linjen - ta det videre - sanksjon, politi, admin m.m.

Trykk deg videre på ikonene nedenfor for å vite hva du kan gjøre:

Si fra hvis du ser det

Si fra hvis du hører det

Si fra når du føler

At en urett er begått

Når vi møter urett, har vi alle et ansvar for å reagere. Noen ganger ser vi det tydelig, andre ganger hører vi noe som skurrer, eller kjenner i magen at noe ikke stemmer. I frivilligheten betyr det at vi ikke lar mennesker stå alene når de blir møtt med nedsettende kommentarer, forskjellsbehandling eller urettferdig behandling. Å si fra handler ikke om å skape konflikt – det handler om å skape trygghet. Det handler om å vise at vi ser hverandre, støtter hverandre og står opp for hverandre. Når vi sier fra, bidrar vi til et miljø der alle kan føle seg trygge, likeverdige og velkomne.

Alle mennesker har et menneskeverd. Diskriminering og rasisme er noe som krenker og fratar mennesker deres verdi. Derfor er det viktig at vi reagerer. Når du sier til den som har opplevd noe at du ser at noe urett har skjedd er du med å plassere skylda i den krenkende handlingen, og ikke vedkommende menneskeverd. Med å anerkjenne det som har skjedd som urett, er du med på å gi de tilbake det som noen andre prøvde å frata de.

Noen ganger kan du være en støttespiller ved å si:

«Jeg hørte og så hva som skjedde, det er ikke greit. Kan jeg gjøre noe?» eller «Hvis du vil ta det videre, så kan jeg være vitne» eller «ønsker du at jeg tar det videre? Du kan tenke på det og svare senere».