Antirasistisk praksis
-
Det å støtte noen er gratis
-
FILM PHILIP
-
-
Tro på at det har skjedd
-
Folk som blir utsatt for rasisme, opplever stadig å ikke bli trodd for sine opplevelser. Man blir ofte mistenkeliggjort og får høre at «vedkommende mente det sikkert ikke sånn».
Derfor er det ekstra viktig å tydelig si «jeg tror deg» eller «det var veldig urettferdig det du opplevde». Anerkjennelse handler om å bekrefte både innholdet og følelsene: «Det du beskriver er ikke greit, og det gir mening at det gjorde vondt.» Poenget er å redusere tvilen og byrden den som er rammet allerede bærer.
Unngå forklaringer som flytter fokus til intensjon («det var ikke sånn ment») eller bagatelliserer («slik snakker vi her»). Hold heller fast i virkningen: «Det traff urettferdig, og jeg vil støtte deg.»
-
-
Bli bevisst på fordommene dine
-
Et godt sted er å begynne med seg selv. Bli bevisst på fordommene dine og hva de kommer av. Det handler om å være bevisst på egne fordommer, stoppe opp når de dukker opp, og aktivt gjøre noe for å hindre at de går ut over andre. Antirasisme er ikke et krav om å være feilfri. Det betyr å være villig til å lytte når noen sier fra, justere seg og bidra til at alle opplever respekt og likeverd.
-
-
Øvelse gjør mester
-
På samme måte som man burde ta jevnlige førstehjelpskurs, burde man jevnlig oppdatere sin antirasistiske praksis og kunnskap.
Øvelse gjør at vi handler roligere og riktigere når noe skjer. Det kan være å trene på språk – hvordan si fra respektfullt, hvordan gi støtte der og da, og hvordan følge opp etterpå. Sett av små, faste økter til å lese, se korte videoer eller snakke sammen om konkrete situasjoner: Hva skjedde, hva sa vi, hva kunne vi gjort annerledes?
Det er lov å gjøre feil; det viktigste er å korrigere, si unnskyld når det trengs, og prøve igjen. Over tid blir dette mer naturlig: Vi kjenner signalene, har noen enkle «beredskapssetninger» å lene oss på, og skaper trygghet rundt oss.
Eksempler "beredskapssetninger":
"Sånne kommentarer hører ikke hjemme her."
"Jeg så hva som skjedde, og det skal du ikke måtte oppleve her."
-
-
Folkeskikk
-
Å være antirasist er i bunn og grunn god folkeskikk. Møt folk med respekt: lytt, bruk navn riktig, inkluder og unngå kommentarer som gjør noen til «de andre».
Si rolig ifra når noe går på bekostning av noen, og beklag og korriger når du trår feil. Små, konsekvente valg i hverdagen skaper trygghet og tilhørighet for alle. Vær grei og behandle folk ut fra det menneskeverdet alle har.
-
-
Vær en støttespiller!
-
Å være støttespiller – eller alliert – er å være på lag med den som er utsatt, og vise det i handling, også når det koster deg selv. Lytt og tro på det som fortelles, spør hva som trengs, si fra i situasjonen og følg opp etterpå. Bruk posisjonen din til å gi rom og beskyttelse uten å gjøre deg selv til hovedperson.
-
-
Si ifra!
-
Det fnnes mange måter å si ifra på. Enten til den som har utsatt noen, til høyere organer i organisasjonen, politiet, m.m. Det viktigste er å ikke være stille når du ser en urett er begått.
Du kan være den som forandrer verden for den som et utsatt.
-
Når vi møter urett, har vi alle et ansvar for å reagere. Noen ganger ser vi det tydelig, andre ganger hører vi noe som skurrer, eller kjenner i magen at noe ikke stemmer. I frivilligheten betyr det at vi ikke lar mennesker stå alene når de blir møtt med nedsettende kommentarer, forskjellsbehandling eller urettferdig behandling. Å si fra handler ikke om å skape konflikt – det handler om å skape trygghet. Det handler om å vise at vi ser hverandre, støtter hverandre og står opp for hverandre. Når vi sier fra, bidrar vi til et miljø der alle kan føle seg trygge, likeverdige og velkomne.
Alle mennesker har et menneskeverd. Diskriminering og rasisme er noe som krenker og fratar mennesker deres verdi. Derfor er det viktig at vi reagerer. Når du sier til den som har opplevd noe at du ser at noe urett har skjedd er du med å plassere skylda i den krenkende handlingen, og ikke vedkommende menneskeverd. Med å anerkjenne det som har skjedd som urett, er du med på å gi de tilbake det som noen andre prøvde å frata de.
Noen ganger kan du være en støttespiller ved å si:
«Jeg hørte og så hva som skjedde, det er ikke greit. Kan jeg gjøre noe?» eller «Hvis du vil ta det videre, så kan jeg være vitne» eller «ønsker du at jeg tar det videre? Du kan tenke på det og svare senere».
