På lederkonferansen var representanter fra 45 lokallag, sentrale utvalg, sentralstyret og administrasjonen i Norsk Folkehjelp samlet for å diskutere veien videre for Norsk Folkehjelp som beredskapsorganisasjon. I sin åpningstale understreket sentralstyrets leder Jan Olav Andersen viktigheten av at organisasjonen styrer samlet mot de målene landsmøtet har satt.
– Sentralstyret vedtok i juni en ny strategi for de kommende årene, slik at vi kan møte et økende behov for vår innsats, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge kan våre frivillige innenfor søk og redning og det samfunnspolitiske arbeidet få stor betydning i ulike kriser. Det er lokallagene som gjør det viktigste grasrotarbeidet, og de må kunne forvente støtte fra både styret og administrasjonen, påpekte han.
Monica Nervik er frivillig i Norsk Folkehjelp Tromsø og leder i Sentralt Sanitetsutvalg, som er valgt av landsmøtet og har det faglige og operative ansvaret for all virksomhet innenfor førstehjelp og redningstjeneste.
– Norsk Folkehjelp er allerede en beredskapsorganisasjon, og framover skal vi spisse og rendyrke den aktiviteten vi driver med. Vi har godt skolerte mannskaper ute i lokallagene og beredskapsledere i hvert politidistrikt. Vår styrke er at vi er en omstillingsdyktig organisasjon med tett samarbeid med administrasjonen, sier hun.
Kartlegger kompetanse
I nyere historie har to hendelser utløst kriseledelse på øverste nivå i Norsk Folkehjelp: Terrorangrepet 22. juli 2011 og koronapandemien. Krisestab i mindre format er satt en rekke ganger, blant annet i forbindelse med ekstremvær.
– Det er viktig at vi trener sammen på tvers av organisasjonen, slik at vi lærer oss å samarbeide i krisesituasjoner. Det handler ikke om at saniteten skal overta aktiviteter fra de samfunnspolitiske lagene, men at vi sammen kan bidra i lokalsamfunnet når krisen inntreffer, sier Nervik.
Hun har selv deltatt på en samfunnspolitisk fagkonferanse, mens lederen i Sentralt samfunnspolitisk utvalg, Ingrid Aspelund, har vært til stede på sanitetens fagkonferanse.
– Det er viktig at utvalgene samarbeider med administrasjonen om å forestille oss ulike hendelser og scenarier som kan oppstå, og at vi kartlegger den kompetansen som finnes i organisasjonen. Vi må helt konkret finne ut hvilket nivå innsatsen skal foregå på. Det kan virke overveldende for et lite lokallag som driver en språkkafé som sin eneste aktivitet – de har kanskje aldri tenkt på seg selv som et ledd i beredskap. Under pandemien så vi imidlertid tydelig hvor viktig slike møteplasser var, sier Aspelund.
En del av hennes jobb er å øke bevisstheten om at langsiktig bygging av tillit i lokalsamfunnet er ekstremt viktig i kriser, og en sentral del av den forebyggende beredskapen.
– E-læringskurset i psykososial førstehjelp er relevant for alle i Norsk Folkehjelp. Det handler om å være forberedt på å snakke med mennesker i krise, uansett om de har mistet hjemmet sitt i en flom eller har flyktet fra krig og katastrofer, sier hun.
Bevegelse på tvers
Et av målene i strategien er at Norsk Folkehjelp skal øke antallet medlemmer, starte nye lokallag og gi mer og bedre organisasjonsopplæring til tillitsvalgte og frivillige.
– Det blir stadig vanskeligere å mobilisere frivillige ressurser i samfunnet. Derfor er det viktig at vi bruker de ressursene vi har så smart som mulig når krisen inntreffer. Lederkonferansen er en viktig arena hvor lokallagene kan komme med innspill, tanker og forslag til hvordan dette kan gjøres. Vi må bryte ned silotenkningen som tradisjonelt har preget organisasjonen, sier Monica Nervik.
Ingrid Aspelund poengterer at ingen dermed skal pålegges å drive med noe de ikke har lyst til.
– Jeg vet at enkelte lokallagsledere er bekymret for om de vil få beskjed fra sentralt hold om å begynne med helt nye aktiviteter, men slik skal det ikke være. Norsk Folkehjelp har et veldig godt utgangspunkt hvor administrasjonen er rigget rundt de frivillige og støtter opp om deres engasjement på alle nivåer, sier hun, og får støtte fra Nervik.
– Gjennom å rendyrke det vi allerede gjør gjennom større grad av bevegelse på tvers av organisasjonen, kan vi skape merverdi i lokallagene. Å jobbe med noe de opplever som meningsfullt gir medlemmene energi som kan smitte, slik at enda flere blir med.
Skulder ved skulder
Susan Abdallah er leder i Norsk Folkehjelp Sunnhordland og medlem i Sentralt samfunnspolitisk utvalg. Hun mener at ledersamlingen er en ypperlig anledning for lokallagene til å bli bedre kjent med hverandre og andre lags aktiviteter.
– Sammen kan vi utvikle ideer, få oversikt over hvilke ressurser vi har og hva vi kan bruke hverandre til, sier hun.
Norsk Folkehjelp Sunnhordland har allerede et tett og godt samarbeid med lokallagene i Bergen, Askøy og Haugaland.
– Vi har vært på besøk hos hverandre, og deler en forståelse av at vi står sterkere sammen. Da får vi til større ting til beste for samfunnet rundt oss.
Norsk Folkehjelp Sunnhordland er et samfunnspolitisk lag som er åpne for alle slags utfordringer, selv om det ikke driver med søk og redning.
– Under pandemien tilpasset vi oss situasjonen, og forsøkte blant annet å lage aktiviteter for barn som ble sittende hjemme uten kontakt med andre, sier Abdallah.
Under flere markeringer for Palestina i Bergen har medlemmer fra lokallagene i Sunnhordland, Bergen og Askøy stått skulder ved skulder.
– Jeg kommer selv fra Gaza, og det betyr mye å oppleve støtten fra andre medlemmer. Det gir følelsen av at selv om noen driver med søk og redning, og andre med samfunnspolitiske aktiviteter, er vi på samme lag og drar lasset sammen, sier hun.
Katastrofer trenger ikke bare å handle om krig og ekstremvær, påpeker Abdallah.
– For meg var det en katastrofe da bystyret i Drammen vedtok å kun ta imot flyktninger fra Ukraina. Den umiddelbare reaksjonen fra Norsk Folkehjelp, fulgt opp av en stor markering i Drammen, sendte en bølge av gode følelser rett til oss på Stord. Jeg er så stolt av å være del av en organisasjon som tar standpunkt. Samfunnet kan rammes av rasisme og diskriminering, og vi trenger en beredskap mot det også.
Tre på ledersamling
Damian Wulkiewicz
Norsk Folkehjelp Oslo
– Det aller viktigste Norsk Folkehjelp kan gjøre for å bli en best mulig beredskapsorganisasjon er å kommunisere på tvers. Da trenger vi et sted å møtes i midten, og der kan medlemsportalen være et godt verktøy. Derfor håper jeg at den kan rustes opp med enda bedre oversikt over hva de ulike lokallagene driver med. Vi ungdommer har fagsamlinger hvor for eksempel ungdom fra Oslo besøker lag i nord for å øke kompetansen om snøskred. Det hadde vært flott om både samfunnspolitiske- og sanitetsgrupper blir enda bedre kjent på tvers av fagområder, i hvert fall innenfor egne regioner. Da kan de trene på ulike beredskapsscenarier, og samarbeide om rutiner, møteplasser, felles plattformer og så videre. På en konferanse ble det sagt at Solidaritetsungdom er hodet og Sanitetsungdom hendene, og det syntes jeg var veldig fint. Det samme gjelder de voksne – vi trenger hverandre.
Jannicke Eichner
Norsk Folkehjelp Askøy
– Det er veldig positivt at Norsk Folkehjelp bruker lederkonferansen til å diskutere hvordan vi kan bli en enda bedre beredskapsorganisasjon. Her er representanter for lokallagene samlet, samtidig som vi har direkte tilgang til sentralstyret og administrasjonen. Gjennom idémyldring får vi satt i gang prosesser, og her har vi de beste forutsetningene for god dialog. Det er en god start for å bygge videre på det grunnlaget som finnes i lokallagene. Vårt lag har etablert et godt samarbeid med Askøy kommune, og har en avtale om at vi stiller opp i alle krisesituasjoner. Jeg mener at vi har enda mer å bidra med. Vi må blant annet vente oss flere utfordringer knyttet til klimaendringer framover, som flom og snøkaos. Det er også en fordel om Norsk Folkehjelp kartlegger enda bedre hvilken kompetanse de ulike lagene har, for eksempel hva slags yrkesbakgrunn og nettverk medlemmene har.
Bilal Benmalek
Solidaritetsungdom Kristiania
– Det var spennende å høre generalsekretær Raymond Johansen fortelle om koronatiden mens han var byrådsleder i Oslo. Jeg fikk gåsehud av å se nyheter om pandemien og konsekvensene av krisen. På lederkonferansen deltok jeg i en workshop om hvordan Norsk Folkehjelp kan være en trygg og inkluderende organisasjon for alle. Det er viktig at de ulike delene av organisasjonen deltar på hverandres konferanser og hjelper hverandre med informasjon i en krisesituasjon. Jeg mener også at alle medlemmer burde ta førstehjelpskurs, slik at vi har en felles grunnopplæring i bunnen. Jeg tenker også at Solidaritetsungdom kan møte opp på videregående skoler i tillegg til universiteter for å fortelle hvem vi er og hva vi gjør. Vi har mye å bidra med, for eksempel når det gjelder å inkludere og involvere flyktninger – det er jo også beredskap. Jo mer mangfoldig Norsk Folkehjelp er, med flere språk og kulturer, jo lettere er det å inkludere flere.
