Norsk Folkehjelp liker å teste ut ny teknologi, og Arendal har det siste året trent opp droneførere for søk under vann. Søket gjøres med en ROV, som betyr remotely operated vehicle – en undervannsdrone.
ROV-en Norsk Folkehjelp Arendal har valgt seg ut, er kommersielt tilgjengelig. Det 4,5 kilo tunge fartøyet er ikke veldig stor: 40x25 cm. Den er imidlertid ekstremt manøvrerbar med fri bevegelse i alle retninger ved hjelp av åtte propeller (én i hvert hjørne). Den kan også utstyres med tilleggsutstyr som for eksempel en robotarm.
– Vi er blant de første som driver med dette så vidt vi vet, og det handler om å skaffe seg erfaringer og sette opp retningslinjer og prosedyrer både for bruk av dronen og for førerne. Vi har lært mye om mulighetene, begrensningene, og utfordringer for dronen vår, og kan derfor hjelpe med å finne riktig drone for andre lag, sier medlemsansvarlig Esben Olsen.
Nyttig verktøy for søk
I motsetning til droner i luften kan man ikke operere under vann uten kabel, siden signalene ikke når ned. Dronen henger etter en lang kabel og kan dykke ned til 100 meter. Den er også utstyrt med to kraftige lyskastere.
Dronen styres med en fjernkontroll som kan ligne på de man bruker til en spillkonsoll, og likheten går lenger enn bare utseende: Finmotorikken som trenes gjennom spill kommer godt til nytte når man skal manøvrere en slik drone. Man kan sette opp en iPad eller mobil sammen med kontrollen og få direkte videofeed fra dronen.
Men det er ikke underholdning lokallaget i Arendal jobber med. Droner i luften kan være med å redde liv, noe det er mindre sjanse for under vann. Når Arendal hentes inn for å bruke ROV i søk, er det som regel for å finne druknede under vann. Fordelen med en ROV, er at man begrenser bruk av dykkere. Dronen kan ikke erstatte dykkere helt, men er et supplement og laget har brukt ROV-en i tre leteaksjoner de siste månedene.
Unge dronepiloter
Totalt har Norsk Folkehjelp Arendal seks droneførere, to av disse er Anniken Kleven og Kristin Tukun.
– For noen vil det være litt uvanlig at det er jenter som driver med droner?
– Vi var med da laget kjøpte dronen, og syntes det var et spennende verktøy. Vi er begge interesserte i teknologi, så det var helt naturlig for oss å lære oss mer om bruk av drone i søk. Vi begynte å trene i basseng, men har nå begynt å bruke den ute i sjøen. Vi trener minst en gang i uken for å være klare om det skulle komme behov, forteller Kristin.
– Som med alt søk- og redningsarbeid kan vi finne noe vi ikke ønsket å finne, men det er verdt det fordi vi hjelper familien med å få svar, skyter Anniken inn. Som sertifiserte søk- og redningsmannskap er de godt trent på å takle slike situasjoner.
Leter dypere
En fordel med bruk av ROV, er at den kan holde på lenger enn dykkere. De må opp med jevne mellomrom, mens ROV-en har batterikapasitet for to timer. Har man som Arendal et ekstra batteri som hele tiden er ladet, kan man doble denne tiden med et kjapt batteribytte. Leteaksjonen krever heller ikke at dykkerne er på plass før man får satt i gang, og dermed kan man begynne leteaksjonen tidligere. I tillegg kan en ROV lete på dypere vann enn mennesker.
Dronepilotene trener mye, både på bruken av selve dronen, men også på å lese strømmer i og under vann som kan hjelpe med å forstå hvordan disse kan føre en druknet langt unna der ulykken skjer. For de pårørende er det viktig å få mest mulig korrekt informasjon så raskt som mulig, og her kan en slik innsats hjelpe med svar. Anniken og Kristin har også tatt dykkersertifikat. Det er ikke et like omfattende sertifikat som det redningsdykkerne har, men de kan dykke ned og få løs dronen dersom den skulle sette seg fast.
Interesserte politikere
Det er litt lett overskyet på kvelden under Arendalsuka når de skal demonstrere bruk av dronen. Det er mange oppmøtte, og noen av gjestene fra Oslo får også testet hvordan det er å kjøre ROV-en under kyndig veiledning fra de to droneførerne.
– Det var morsomt å prøve, og det er flott med kult utstyr, men det viktigste her er hvordan dette er et viktig supplement som styrker beredskapen, sier Axel Fjeldavli fra Tankesmien Agenda som hadde møtt opp for å se demonstrasjonen.
En annen som fikk lov til å prøvekjøre var NTLs leder Kjersti Barsok.
– Det var nyttig, og det er alltid morsomt og inspirerende å møte de mange frivillige i Norsk Folkehjelp. Jeg synes det er spennende og bra at Norsk Folkehjelp tar i bruk slike verktøy som styrker beredskapen, sier hun.
Miljøinnsats
Dronen kan også brukes til andre ting, og laget ser på muligheten for å leie ut dronen til kommersiell bruk for bedrifter som trenger hjelp med undervannsinspeksjoner. Dermed genereres inntekter for lokallaget, samtidig som dronepilotene får nytte av den ekstra treningen.
Ved trening har laget også oppdaget at havbunnen stedvis er forsøplet, og har nå mottatt 100.000 kroner i bærekraftmidler fra Sparebanken Sør til ny og mer profesjonell drone. Da kan pilotene gjøre noe mer miljønyttig når de trener, og løfte opp søppel fra havet.
– Vi har utstyr, ressurser og kompetanse. Dess mer vi blir brukt, jo flinkere blir vi, sier leder i Norsk Folkehjelp Arendal, Anette Solstad.
