Mange folkehjelpere kjenner Halvorsen godt, etter mange år som både frivillig, tillitsvalgt og ansatt i Norsk Folkehjelp. I juni sa han opp jobben som organisasjonssjef i folkehjelpa for å lede den nylig sammenslåtte Hovedredningssentralen videre inn i framtida.
Hva er det viktigste redningstjenesten har lyktes med i løpet av de 50 årene som har gått?
– Det er flere ting, men jeg tror det har vært avgjørende med en etat som Hovedredningssentralen på toppen som ikke har egne ressurser de skal styre. Alt de foretar seg er gjennom samvirket, og nettopp det har vært en viktig suksessfaktor. I det hele tatt har samvirkeprinsippet som et bærende prinsipp for hele redningstjenesten vært veldig viktig.
– I tillegg har det vært avgjørende at redningstjenesten ikke er en organisasjon, men en funksjon. Redningstjenesten er en for stor oppgave for én etat eller organisasjon alene. Det gjør at alle som har noe å bidra med inngår i redningstjenesten og har et eierskap til den. Alle føler på et ansvar, men ingen har alt ansvaret alene.
Hva er de største utfordringene redningstjenesten står overfor de kommende årene?
– Vi lykkes ganske godt med samvirket på redningsaksjoner, men vi kan nok heve kvaliteten. Vi kan bli bedre på å lære, utvikle oss og planlegge bedre sammen.
– I tillegg er vi i en teknologisk utvikling som går utrolig raskt og som binder oss stadig tettere sammen. Da jeg starta som frivillig i Norsk Folkehjelp var hodelykta noe av det mest tekniske vi hadde. Vi brukte kart og kompass, og noen få hadde GPS. Nå har vi digitale kart og mobilteknologi som gir oss muligheter vi ikke engang vet om ennå. De nye redningshelikoptrene vil også gi oss et stort og viktig løft.
Hva er det viktigste de frivillige organisasjonene kan gjøre i årene framover?
– Å ta vare på den folkelige og lokale forankringa. De frivillige må fortsette å være på flest mulig steder over hele landet. Mange hendelser er tidskritiske – som snøskred og folk som går seg bort i dårlig vær. Vi må ha lokale ressurser som kan rykke ut umiddelbart for å kunne rekke fram i tide. Dette er allerede viktig, men det kommer til å bli enda viktigere ettersom de offentlige ressursene sentraliseres.
– I tillegg må statusen til de frivillige opp, og det må organisasjonene i stor grad sørge for selv. De må ha det beste utstyret og uniformene, og en god treningskultur. Det er viktig at organisasjonene leverer god kvalitet over tid for å fortsatt være relevante. Samtidig må det offentlige varsle de frivillige tidlig nok og ofte nok.
Hvordan ser de frivilliges rolle i redningstjenesten ut om 10-15 år?
– Her er det flere mulige scenarier, men jeg tror nok det vil se ganske likt ut som i dag. Behovet består, og redningstjenesten vil fortsatt være en så spennende hobby at folk vil være med. Men antall oppdrag vil nok fortsette å øke jevnt og trutt, og den store utfordringen for frivilligheten er å takle denne stadig økende oppdragsmengden.
Hvor viktig er de frivillig i redningstjenesten?
– Uten de frivillige hadde vi ikke hatt en lokalt forankret redningstjeneste. Det betyr noe for den som trenger hjelp, for lokalsamfunnet og for hver enkelt frivillig. I tillegg er de frivillige viktige for utviklingen i redningstjenesten. Veilederen for søk etter savnet på land ble presset gjennom av frivilligheten, og den har reddet mange liv siden den kom.
Hvordan kan de frivillige styrke sin rolle i redningstjenesten?
– Ved å være raske nok og å være en reell ressurs. De må også fortsette å være innovative, utviklingsorienterte og lærende. De må også være enkle å samarbeide med og ha flinke ledere. Det må henge høyt å være operativ leder i Norsk Folkehjelp.
Hva kan lokallagene selv gjøre for å være med på utviklingen?
– Mange lag kan nok være mer synlige i lokalsamfunnet. De må by mer på seg selv, åpne opp og invitere folk inn. Man må tenke rekruttering hele tiden.
