Men verden går videre, og nå skal som kjent nedkjølte pasienter tilføres varme. Vi ser litt på teorien rundt dette og ulike typer utstyr som kan brukes.
Produksjon og tap av varme
Et menneske produserer i utgangspunktet sin egen varme dersom det har tilstrekkelig med klær og ikke er utsatt for elementer som regn og vind. Men hvor mye varme er det egentlig snakk om? Hvis vi tar utgangspunkt i én kalori (som er en måleenhet for energi), kan den varme opp ett gram vann med én grad. Et gjennomsnittlig menneske trenger mellom 2000 og 2600 kalorier hver dag, og disse går til både varme, bevegelse, fordøyelsen, samt mange andre ting.
La oss ta et eksempel der vi ser helt bort fra varmetap og andre faktorer som vi bruker energi på. Et inntak av 2600 kalorier for en frisk, aktiv og oppegående person på 75 kilo skulle tilsi at temperaturen øker rundt 34 grader på ett døgn, eller 1,4 grader i timen. Men varmetapet fra personen gjør at temperaturen holder seg relativt stabil. I tillegg tar vi ikke høyde for energien som går til andre ting enn varme.
Det vil si at en inaktiv og nedkjølt person produserer mindre varme enn varmetapet, og vil derfor bli nedkjølt. Hvis vi isolerer bort 100 % av varmetapet, vil en nedkjølt person som for eksempel har en kroppstemperatur på 35 grader i teorien bruke over to timer på å nå 37 grader igjen. Tar vi med at en skadd, nedkjølt, inaktiv person produserer mindre varme enn normalt, vil denne tiden øke betydelig. Når vi i tillegg vet at det er umulig å unngå alt varmetapet, må vi tilføre varme selv for å holde temperaturen konstant.
Selv om dette er et veldig forenklet tankeeksperiment hvor det er mange faktorer som mangler, så kan en enkel konklusjon være at en pasient ute i gjennomsnittlig norsk vær, nesten alltid er nedkjølt og aldri vil kunne varme seg selv opp igjen med mindre vi pakker inn etter alle kunstens regler og tilfører varme på ett eller annet vis.
Metoder for oppvarming
Elektrisk varme
Det finnes elektriske varmetepper, både for 230 V til bruk innendørs, men også tepper som drives av batterier til bruk i felt. Batteridrift, eller til nød 12 V fra snøscooter eller ATV, er nok det mest aktuelle for våre oppdrag. Elektriske varmeelementer kommer raskt opp i temperatur, og de kan gjenbrukes. Det finnes slike systemer beregnet for søk og redning, men utvalget er lite og prisen er foreløpig høy. Vi må nok vente noen år før vi får et større utvalg til lavere priser.
Kjemisk varme
Dette høres kanskje litt skummelt ut, men hvis du kjenner til håndvarmere av forskjellige typer, så er dette en tilsvarende løsning, bare mange ganger større. Én type håndvarmer inneholder en overmettet saltløsning av natriumacetat i en solid plastpose. For å aktivere varmeren trykker man på en liten metallskive inni posen, slik at vesken krystalliserer seg og utvikler varme. Disse utvikler raskt varme og lar seg «lade opp igjen» ved å koke dem noen minutter i vann for å løse opp krystallene igjen.
Det mest vanlige varmeelementet er en pose som kommer i en lufttett innpakning.
Når det kommer oksygen inn til posen starter en exotermisk reaksjon som skaper varme. Det kan ta litt tid før det utvikles varme, spesielt ved lave temperaturer, og det kan derfor være lurt å åpne pakken før man kommer frem til pasienten. Som kjent er en exotermisk reaksjon avhengig av litt varme for å starte, men når det først er varmt blir reaksjonen enda sterkere og varmere. Reaksjonen skjer ved at jernpulver og salt inni posene reagerer med oksygen. Disse elementene kan bare brukes en gang, men gir jevn varme over flere timer.
Blizzard har flere produkter som er relevante for vår bruk, som for eksempel thermopose med varmeelementer eller bare varmeelementer pakket for seg selv. Disse produktene finner du blant annet hos Norsk Folkehjelp Produkt og Undervisning.
Forbrenning av kull
Det finnes også, eller rettere sagt fantes, pasientvarmere basert på forbrenning av trekullpatroner. Disse ble utviklet av Forsvarets Forskningsinstitutt tidlig på 80-tallet. Avgassene fra forbrenning av kull viste seg å potensielt være farlige på grunn av mulighetene for feilbruk av varmeren, og de forsvant etter hvert helt fra markedet.
Varmeflasker
Har vi termos med varm væske, eller eventuelt en primus, kan vi fylle vannflasker som vi bruker for å varme opp pasienten. Som med alle de andre metodene for oppvarming av en pasient, må man være obs på faren for brannskader og ikke legge flaskene mot bar hud. Metoden krever også at flaskene byttes med jevne mellomrom.
Kroppsvarme
Vi må ikke glemme muligheten for å tilføre varme med vår egen kroppsvarme. En stor fordel med denne teknikken er at vi alltid har den med oss, den ikke koster noe og alltid er klar til bruk. Det er nok vanskelig å kombi- nere med bæring av båre, men for eksempel ved transport sittende på scooterslede eller ved leiring kan dette fungere greit.
