Hva kan vi lære av forrige skredsesong?

Skredmannskaper under en øvelse på Jæren i februar.
Skredmannskaper under en øvelse på Jæren i februar. Foto: Ida Kroksæter

Et tilbakeblikk på forrige skredsesong, både i Norge og internasjonalt, kan gi oss en pekepinn på hva vi kan forvente av årets sesong og hvilke trender vi bør være oppmerksomme på.

Av Live Kummen
Publisert: 04. februar 2019 - 3:07
Oppdatert: 26. desember 2024 - 14:21

På høstens IKAR-kongress i Chamonix presenterte de ulike medlemslandene sin skredstatistikk og spesielle forhold ved den foregående sesongen.

I Norge omkom tre personer i snøskred i sesongen 2017/18. To av disse var i forbindelse med skikjøring, og én kjørte snøscooter da skredet inntraff. Alle dødsfallene fant sted i Nord-Norge i en to ukers periode i overgangen mellom mars og april. To av de tre ulykkene var innenfor påskehelgen.

Statistisk sett er dette få dødsfall i én sesong, på tross av tidvis stor skredfare. Dette kan skyldes alt fra naturlig variasjon i et lite tallmateriale til at folk er mer forsiktige når det er varslet stor skredfare. Samtidig ble det registrert 445 involverte i snøskred i sesongen – altså personer som var til stede og ble tatt eller kunne bli tatt av skredet. Potensialet for skade er altså stort, og ofte er det avhengig av flaks om de involverte kommer uskadet fra snøskredet eller ikke.

Vender vi blikket ut til resten av verden, kunne Frankrike melde om en dramatisk skredsesong, med 37 omkomne fordelt på 27 skredhendelser. De hadde stort snøfall i desember og januar, etterfulgt av en svært kald februar. Da været ble litt mildere og folk kom seg ut på ski i begynnelsen av mars, omkom 12 personer i løpet av fem dager.

Italia rapporterte om en gjennomsnittlig sesong, men bemerket at de aller fleste skredulykkene skjedde ved varslet faregrad 3. Imidlertid hadde de også én alvorlig ulykke ved faregrad 1; et lite snøskred i en renne i fjellet, som tok livet av to svært erfarne redningsmannskaper.

Den internasjonale fjellredningskommisjonen (IKAR)
  • En årlig kongress som samler representanter fra fjellredningsmiljøet over hel verden
  • Fylte 70 år i 2018 og ble arrangert i Chamonix i Frankrike
  • I 2018 deltok 383 deltakere fra 32 land. Norsk Folkehjelp var representert ved beredskapsansvarlig Vegard Standahl Olsen og leder Live Kummen
  • Norsk Folkehjelp ble tatt opp som medlem i 2015
Vis mindre Vis mer

Scootertrender

USA og Canada trekker frem den høye forekomsten av snøscooter-relaterte skreddødsfall: nærmere 50 prosent av omkomne i skred i disse landene er i forbindelse med snøskuterkjøring. I USA ser man en økende trend med både såkalt highmarking – å kjøre så langt opp en bratt fjellside som mulig, for så å vende scooteren. De opplever også økende interesse for «skavlhopping», hvor man kjører utfor en skavl og lander i bratt terreng.

Snøskred mot infrastruktur byr også på utfordringer for redningstjenesten. Alpelandsbyen Zermatt var fullstendig avskåret i to dager i januar i fjor på grunn av en kombinasjon av stort snøfall, flere snøskred og steinras. 13.000 turister var innesperret i byen, og eneste mulighet til å komme seg ut var med helikopter. Å få folk til å overholde sperringene var bare en av mange utfordringer.

Årets sesong

Så hva kan vi forvente oss av sesongen 2018/19? Fatale skredulykker har allerede forekommet. Vi kan gjerne være litt ekstra oppmerksomme på finværsdager etter stort snøfall, og ved faregrad 3. Sannsynligvis vil vi også her se et økende antall skredulykker i forbindelse med snøscooterkjøring. Ved stor skredfare kan vi forvente skred over vei som kan isolere hele bygder, og da vil den lokale redningstjenesten spille en stor rolle både i den akuttmedisinske beredskapen og som bidragsyter i informasjon og logistikk.

Publisert: 04. februar 2019 - 3:07
Oppdatert: 26. desember 2024 - 14:21