I april i år kunne Nordlys-abonnentene lese den dramatiske historien til Asbjørn og Stein Roger, som ble overrasket av et voldsomt uvær på hjem fra en scootertur i Reisadalen. Turen kunne kostet de to livet, men to årvåkne familier, en godt trent redningstjeneste og en profesjonell helsetjeneste sørget for turen likevel fikk en god slutt.
De to fjellvante kompisene var ute for å forberede årets påskeleir for familiene, og skulle overnatte ute før de reiste hjem dagen etter. Men i løpet av natten fikk Stein Roger store smerter i ryggen, og de valgte da å pakke sammen og reise hjemover. Værmeldinga på forhånd hadde vært god, og også når de starter hjemturen langs den merkede scooterløypa er det fint vintervær.
Overrasket av stormen
Men i et område uten mobildekning blir de overrasket av et voldsomt uvær. De mister den oppmerkede løypa de har fulgt, og etter hvert mister de også hverandre. Med noen hundre meters avstand prøver de to å holde varmen gjennom natta – Stein Roger i en ekstremsovepose og jervenduk, og Asbjørn kun i scooterdressen uten annet ly enn sin egen scooter.
Først utpå på ettermiddagen løyer vinden og Stein Roger finner kameraten forkommen – men i live. Sammen gjør de et nytt forsøk på å komme seg hjemover, men det blåser opp enda en gang. Nå prøver de å holde varmen til været løyer.
Ved 21-tiden den kvelden varsler de pårørende politiet etter at de to ikke hadde kommet hjem som planlagt. Ikke lenge etter, går alarmen hos mannskapene i Norsk Folkehjelp Nordreisa og omegn, og Andreas Tanem er blant dem som rykker ut.
– Været var veldig dårlig. Vi fikk vite at det var turvante folk og hvilket område de var i, men vi hadde ikke nøyaktig posisjon, så vi måtte sette i gang et søk langs løypene i området, forteller han.
Leteaksjon i dårlig sikt
Det er til sammen fem scootere med sleder, pulk, førstehjelpsmateriell og hypotermisekk som rykker ut.
– Etter litt over en time fant vi den første scooteren. Vi kjørte videre, men skjønte ganske raskt at vi mest sannsynlig har kjørt forbi dem og snudde. Akkurat da var det litt letning i været, og vi kjørte opp på en kolle for å se om vi kunne se bedre derifra. Der fant vi dem.
Der fikk mannskapene også bekreftet hvor dårlig været var.
– Kollen var bare 60-70 meter fra løypa, men de hadde verken sett eller hørt oss da vi kjørte forbi tidligere.
Det tar ikke lang tid før de innser at situasjonen er alvorlig for én av de to kompisene.
– Han ligger urørlig, pakket inn i jervenduk, sovepose og presenning. Det første vi gjør, er å få opp shelteret fra hypotermisekken for å skjerme ham mot det dårlige været. Inne i shelteret er vi tre mannskaper og pasienten, så vi får fort opp varmen. Alt er stivfrossent og det er umulig å få han ut av scooterdressen.
Kamp mot klokka
– Vi beslutter at det vil gjøre vondt verre å åpne soveposen og prøve å få på han varme klær, så vi setter oss inn i innpakningen sammen med han. Han kvikner til og vi får endelig kontakt med han. Vi får gitt han litt temperert drikke og får undersøkt han ytterligere før vi gjør han klar til transport. Vi legger han i rescuepulken og pakker han inn i det vi har, samt at vi får lagt et varmeteppe mellom klærne og innpakningen.
Det er en kamp mot klokka inne i shelteret.
– Været var meldt å bli enda verre, så vi ville få dem ut av området så fort som mulig.
Heldigvis går resten av returen godt, og på oppmøtestedet ved veien står ambulansen klar til å frakte den dårligste av de to videre.
– Det var et veldig godt samarbeid med både politiet og helsetjenesten, forteller Andreas Tanem.
Viktige erfaringer
De to kompisene forteller sin historie til Nordlys i håp om at andre også vil lære av erfaringene de gjorde seg i stormkastene de ikke så komme.
– Vi dro ut på noe som i utgangspunktet var en enkel og grei tur langs ei merket snøskuterløype. Ifølge værmeldinga skulle vinden ligge på laber bris. Det ble noe helt annet. Brutaliteten og villskapen i en slik storm er vanskelig å forestille seg dersom du ikke har opplevd det. Vi berget oss fordi vi hadde gode soveposer og fjellduk, og en solid porsjon flaks, sier Asbjørn Tretten til avisa.
Læringspunkter
Også de frivillige mannskapene som var med på redningsaksjonen har gjort seg noen viktige erfaringer:
– Vi har opplæringen og kunnskapen vi trenger om hypotermi, men vi ser at vi kunne øvd mer på det sammen som team. Sammen løste vi det på en god måte, men det var en utfordring å få ting til å skje raskt nok i en slik situasjon, sier Tanem.
– Én ting er å sitte i et klasserom og trene på pasientbehandling, men når man havner i så spesielle situasjoner som dette, er det ganske annerledes. Vi har absolutt sett hvorfor trening er så viktig. Men vi var med å berge liv den natten, og det er en god motivasjon for å stå på videre, sier Tanem.
