Kunnskap om førstehjelp og pasientbehandling må øves på og repeteres jevnlig, slik at kunnskapen sitter i fingrene når det først gjelder.
I løpet av årets sentrale kurs på Høvringen, satte søk- og redningsinstruktørene Ronny Frantzen (rådgiver i Norsk Folkehjelp og frivillig i Norsk Folkehjelp Horten) og Eva Vassnes (Norsk Folkehjelp Tromsø) deltakerne på prøve gjennom både større og mindre øvelser.
– Det skal være enkelt å trene og det må være enkelt å administrere.
Hvis det er for komplisert dropper man fort å øve, sier Frantzen.
– Den viktigste forberedelsen er å bestemme seg for hva man skal trene på og sette opp konkrete, enkle øvingsmål, som for eksempel søkstiltak, funn eller evakuering. Man trenger ikke øve på alt på en gang, sier Frantzen.
Små ting gjør stor forskjell
Det skal heller ikke mye til for å overraske deltakerne i en øvelse, mener Vassnes.
– Det er viktig å gjennomføre både annonserte øvelser og øvelser som kommer mer overraskende på, sier hun.
– Ved for eksempel en enkel hjerte- og lungeredningsøvelse er man vant til å komme inn til dekket bord. Hva om lyset er slått av og det er høy musikk i lokalet? Da er det ikke like lett, og man kan fort bli stresset. Det kan utgjøre mye å putte inn noen slike effekter, sier hun.
Gode skuespillere kan også heve kvaliteten på øvelsen.
– Bruk gjerne markører som er realistiske og har innsikt i hva som skal trenes. Man skal ikke overspille, men markører som er gode skuespillere kan stresse folk, sier hun.
Mye å lære av korte caser
Mange små øvelser med korte evalueringer kan være like så fruktbart som én stor øvelser, mener de to.
– Man trenger ikke bruke lang tid på en øvelse, kjør heller små caser på maks 15 minutter. Da kan man velge underveis om man vil kjøre øvelsen helt ut og evaluere i etterkant, eller om man vil bryter inn og korrigere underveis, sier Vassnes.
– Evalueringen er utrolig viktig. La alle få snakke seg gjennom casen og komme med kommentarer etter tur, sier Frantzen.
