23 ungdommer mellom 12 og 17 år, fra Trondheim i nord til Arendal i sør, møttes på årets sommercamp. Mange var med for første gang.
– Vi forbereder dem til å kunne bidra i søk- og redningsoppdrag når de fyller 18 år, sier Espen Brekke, som var ansvarlig for campen.
Ingen klikker
Brekke har vært medlem av Norsk Folkehjelp siden 1985. I løpet av disse 39 åra har han sett ungdomskullene endre seg. Dagens ungdom er mer vant til at alt er lagt til rette for dem, dermed må lederne lede noe mer enn de trengte før. Samtidig er dagens ungdom snillere og mer omtenksomme, mener han.
– Dette er en fin gjeng. Vi ser ikke noe til sosiale klikker, utestenging eller bitching som vi hører mye om fra ungdomsmiljøene.
Et eksempel er 14-årige Maytham Firas fra Fana i Bergen, som passet på at alle rundt ham hadde det bra: – Fryser du? Du kan låne genseren min hvis du vil, sa han til fotografen på veien opp til Prekestolen.
Får ansvar
Sanitetsungdommene skal lære å mestre mange oppgaver. I tillegg til søk og redning, inkludert førstehjelp, må de også lære å klare seg selv under varierende forhold.
– Søk og redning foregår ikke alltid i sol og vindstille. Det er viktig å lære om hypotermi for å sikre pasienten som ligger fastspent på ei båre, men også for å ta vare på seg selv som redningsmannskap, sier Brekke.
Ungdommene fikk kjenne dette på kroppen under turen opp til Preikestolen. Mange hadde kledd seg godt – for godt, viste det seg. De ble svette under oppstigningen, og begynte å fryse når de stod i ro. At det er bedre å ikke kle på seg for mye når man er i aktivitet, men heller ha med en ekstra genser, var ett av mange temaer Brekke tok opp i pausene under den to timer lange turen opp til platået.
– Vi lærer ungdommene å bli selvstendige. Vi gir dem oppgaver. Det er lov å feile, men de lærer og blir bedre for hver gang. Så våger de å gjøre litt mer. Vår viktigste oppgave er å la dem bli trygge på seg selv, slår Brekke fast.
Rik opplevelsesmeny
Sommercampen byr på ei uke med mange aktiviteter. For noen er det repetisjon, for andre noe helt nytt. Uka startet med overnatting oppe på fjellet utenfor Tonstadli.
– Overnattingsturen, der vi satte opp lavvo, spilte kort, hørte musikk, snakket sammen og ble kjent med hverandre, var det kjekkeste for meg, sier 14-årige Karen Hølleslie-Møll fra Forsand.
Deltakerne fikk også prøve seg på klatring i tau inne i en gymsal, og på å rappellere ned en fjellside.
– Det var gøy å rappellere; det var ikke så vanskelig, sier 13 år gamle Frida Josefine K. Holmøy fra Trondheim.
Siden grå skyer lenge hadde ligget tungt over leiren, ble timeplanen straks endret den ene dagen sola tittet fram. Glimtet av finvær ble benyttet til bading.
Lærer å lede
Søk- og redningsoperasjoner er lagarbeid som noen må lede. 12 år gamle Alexandra Tungland fra Eydehavn ved Arendal har lenge hatt lyst til å være med i Sanitetsungdommen. Hun vil lære å redde liv. Allerede etter et par dager på leiren, har hun lært mye nytt – inkludert det å være lagleder.
– Jeg liker godt å gi kommandoer, sier hun og smiler bredt.
Synne Nordby Hvenekilde (17) fra Oslo har vært med flere ganger før, så for henne dreier opplæringen seg mye om repetisjon.
– Det er alltid noe du har glemt, som du lærer på nytt. Selv kan jeg også lære bort noe til de andre. Det nyttige med Sommercampen er at vi lærer å jobbe sammen med ulike folk. For det er ikke nødvendigvis slik at du er sammen med en fast makker på søk- og redningsoppdrag, sier hun.
Det finnes visstnok ikke dårlig vær
På mandagen, som var satt av til spektakulære Preikestolen, var Espen Brekke lite fornøyd med værgudene.
– Jeg er ingen Monsen. Jeg liker at det er sol. Det er mye bedre og triveligere når vi kan gå i shorts, sier han.
Det skyldes ikke bare bekvemmelighet. Han har erfart at det er lettere å undervise ungdommer som er varme, enn ungdommer som er våte og kalde. Da følger de ikke like godt med.
Men Brekke trengte ikke å bekymre seg. Det var svært lite sukk og jammer å høre på turen, til tross for overraskende regnskurer, tåkedottene som svevde trolsk mellom steinknauser og forvridde trær, eller at den spektakulære panoramautsikten over Lysefjorden og Frafjordheiene var skjult i skoddeheimen.
– Jeg beskrev utsikten for de andre. Det var litt stas, siden familien min eier litt av området her. Det var også kjekt å ligge på magen og se ned fra Prekestolen, sier Karen Høllesli-Møll.
Turen opp foregår i samlet flokk. Oransje vester gjør det enkelt for de seks lederne å ha oversikt med gruppa, som tar en pust i bakken ved beredskapshytta som er reist langs stien. Dagens dårlige vær demper trøkket av turister (over 350 000 går til Prekestolen hvert år), men det er likevel stadig noen som trenger assistanse. Formen kan være for dårlig til å gå den åtte kilometer lange stien tur/retur, skotøyet er upassende til ulendt terreng, eller de har uflaks og glir på glatt berg. Brekke forklarer hvordan landingsplassen for redningshelikopteret her oppe klargjøres og markeres.
– Plan A var at et redningshelikopter av typen AW1010 skulle lande ved Prekestolen under turen vår. Det ble det dessverre ikke noe av. Til gjengjeld funket plan B, slik at redningstjenesten kunne besøke Tonstad et par dager senere, forteller han.
Sosialt med pauser
Under turen til Preikestolen var pausene var små høydepunkter i seg selv, ikke bare for faglig påfyll og hvile, men fordi mange søker seg til Sommercampen for å være sosiale.
– Jeg har ikke gått så mange turer før, så dette var passe langt for meg. Det var gøy å gå sammen med alle folkene jeg har blitt kjent med, sier Frida Josefine K. Holmøy.
Damian Wolkiewicz (17) fra Ås syntes turen var fin, med godt fellesskap, til tross for været. Han var på også Sommercampen i fjor.
– Jeg ble kjent med mange flinke folk i fjor, som jeg har daglig kontakt med. Opplevelsen var så positiv at jeg ville være med igjen, sier han. – Det er første gang jeg er på Preikestolen. Jeg så ikke utsikten, men til gjengjeld ga tåka en kul effekt, sier han med et smil.
Etter turen var det en våt, sliten, og ikke minst sulten gjeng som samlet seg på parkeringsplassen. Siste punkt på programmet var grilling av pølser. Ville det gå bra i regnet? Skogbrannfaren var lik null, men ville grillkullet ta fyr? Heldigvis ble det opphold, og Espen Brekke og Jon Ree Holmøy disket opp med grillpølser i brød, med løk, ketsjup og sennep, skyllet ned med brus.
Framtidas redningspersonell
Sommercamp-uka og aktivitetene i Sanitetsungdommen er lek og glede med et alvorlig bakteppe. Hobbyen kan bety forskjellen på liv og død. Framtidas voksne til søk- og redningsoppdrag rekrutteres gjerne herfra. Enten som frivillige eller profesjonelle. Deltakerne er unge. For mange er 18-årsdagen, da de kan være med på oppdrag, langt fram. Alle vet ikke hva de vil, men noen ser for seg en framtid i Norsk Folkehjelp.
17 år gamle Theodor Yelenik-Idsøe fra Stavanger, kommer fra en familie der alle er med i Norsk Folkehjelp. Selv engasjerer han seg i eget lokallag.
– Jeg vil fortsette å være frivillig i Norsk Folkehjelp, men tror ikke jeg kommer til å ha det som jobb, sier han.
Også Karen Høllesli-Møll ser for seg en framtid i frivilligheten.
– Jeg er også frivillig på SFO. Jeg vil bli førskolelærer som voksen, men jeg vil også fortsette som frivillig i Norsk Folkehjelp, sier hun.
Grunnlag for karriere
Selv om deltakerne ikke har bestemt seg for en framtidig jobb innenfor søk og redning, det være seg i redningstjenesten eller i organisasjoner, mente flere at erfaringene fra Sanitetsungdommen blir nyttige for framtidig yrkesliv. En av dem er Synne Nordby Hvenekilde.
– Det virker spennende. Jeg får lyst til å lære mer. Men jeg vet ikke helt hva jeg vil ennå. Akkurat nå er jeg mest interessert i militæret. Men uansett hva jeg kommer til å gjøre, får jeg bruk for erfaringene herfra senere, sier hun.
Også Damian Wulkiewicz synes søk og redning virker spennende, men har ikke landet på hva han kommer til å velge.
– Både far og bestefar var politi i Polen, så jeg er fascinert av blålys. Jeg vil fortsette i Norsk Folkehjelp og ta kurs i vår beredskapsambulanse. Jeg vil også være mannskap, eller leder, i frivillige søk- og redningsoperasjoner. Når det gjelder yrke, drømmer jeg om medisinstudiet, selv om det er vanskelig å komme inn på. Kanskje kommer jeg til å jobbe i en ambulanse? Eller i Leger uten grenser, undrer han.
