Konferansen ble innledet med et innlegg fra avdelingsleder ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS), Jarle Øversveen.
Han bekreftet noe vi allerede vet – at den frivillige redningstjenesten må forberede seg på mer å gjøre i årene framover.
– I framtiden vil vi både møte flere aksjoner og befolkningens forventninger til å få profesjonell hjelp. Vi har en forventing til at folks ferie og fritid fortsatt vil prege aktiviteten vår,og en forventning til at frivillige fortsatt skal være ryggraden i redningstjenesten, sier Øversveen.
Han har også klare tanker om hvordan Norsk Folkehjelp bør møte denne utviklingen.
Realistiske og gode øvelser er viktig for motivasjonen. Vi vet at funn er veldig motiverende for mannskaper, men det kan gå mange år mellom hver gang man er med på et funn.
«Profesjonell» samvirkepartner
Øversveen snakket også om hvordan teknologien vil endre måten redningstjenesten jobber på.
– Vi forventer at søksfasen reduseres i fremtiden, men vi må fremdeles være forberedt på å finne de som ikke er utstyrt med sendere eller lokaliseringsutstyr. Det dere er eksperter på, forventes å være etterspurt også i fremtiden. Vi forventer at de frivillige fortsatt vil utgjøre en «profesjonell» samvirkepartner.
Strukturert trening
Carl Christian Nordal Kviseth, tidligere folkehjelper og nå redningsmann i Luftforsvaret, holdt et foredrag om hvordan man skal bli dyktig.
– For å bli dyktig må man trene strukturert, det finnes ingen vei utenom. Ansiennitet gjør deg ikke dyktig, trening gjør deg dyktig. Å trene strukturert betyr å trene med et klart mål og mening, og å vite hva du skal trene på resten av året – når og hva.
Kviseth presiserte også viktigheten av å unngå det man kaller «taus kunnskap».
– Alle gjør feil, men ikke alle lærer av feilene sine. Enda færre lærer av dem sammen med andre. Det er viktig å ha en kultur hvor man kan snakke åpent om feil man har gjort og lære av dem sammen.
