Norsk Folkehjelp har lenge sett behovet for å styrke kompetansen og tryggheten til sine frivillige, slik at de kan gi god omsorg og støtte til dem som trenger det.
– Norsk Folkehjelp var allerede i gang med å planlegge et kurs i psykososial førstehjelp, og da Gjensidigestiftelsen kom inn i bildet, ble det ordentlig fart i sakene, forteller Irma Julardzija, som sammen med Ingrid Remvik Leirvik og Charlotte Morken har stått for utviklingen av kurset.
Da det smalt i Ukraina, fikk Norsk Folkehjelp i løpet av noen dager på plass et mottak på Gardermoen. Etter dette ble Norsk Folkehjelp en av mange organisasjoner som fikk store bevilgninger av Gjensidigestiftelsen for å sikre en trygg ankomst for flyktningene og sørge for en god ivaretakelse av egne medlemmer.
– Mange av sanitetsmannskapene våre var blant de første ressurspersonene på Gardermoen, de er jo allerede gode på kriseberedskap, forteller Ingrid Remvik Leirvik, – men det er helt klart at også medlemmer som er engasjert i samfunnspolitiske spørsmål trenger denne kompetansen. Vi har ulike oppdrag, men vi har mange felles behov som løses bedre gjennom samarbeid.
Det faglige innholdet i kurset ble kvalitetssikret gjennom Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
– To personer derfra har vært med hele veien og vi har hatt gode diskusjoner. Deres logo er med i det ferdige kurset, noe som i seg selv borger for god kvalitet, sier Irma.
Møter krevende situasjoner
Kurset innledes med to videoer der frivillige deler erfaringer og refleksjoner fra sin innsats i Norsk Folkehjelp. En av dem som har bidratt til kurset er Yngvild Kristensen, nestleder i Norsk Folkehjelp Kongsberg. Laget har aktive sanitetsmedlemmer, men hovedaktiviteten er samfunnspolitisk arbeid – en stor del av det i forbindelse med inkluderingsaktiviteter som arrangeres på mottaket på stedet.
– Jeg er spesielt opptatt av antirasisme og integrering, og det kan oppstå krevende situasjoner i hverdagen, der det kan være vanskelig å forutsi hva som vil skje. Vi har et sterkt ønske om å gjøre noe bra og at alt skal få et godt utfall, men det er ikke alltid det skjer. Det kan for eksempel være vanskelig å håndtere at familier blir sendt ut av landet, sier hun.
En av videoene på e-læringskurset handler om en ukrainsk familie som gledet seg til å være med og feire 17. mai. Så kom det 21 salutter som førte til at de fikk sterke fysiske og psykiske reaksjoner, kan Yngvild fortelle.
– For oss ble det en absurd situasjon. Det er sterkt å oppleve at flere tusen mennesker gleder seg over dagen, mens andre samtidig sliter med å puste. Men vi kunne jo ikke gjøre noe med salutten.
Yngvild studerer til daglig psykologi profesjon ved Norges arktiske universitet (UiT), og jobber i sikkerhetspsykiatrien. Hun forteller at medlemmene i Kongsberg-laget er flinke til å snakke ut om krevende hendelser.
– Det kan også være vanskelig å møte folk som er utsatt for rasisme, og høre deres vonde historier. Ikke minst er det da viktig å forberede nye medlemmer på det de kan møte.
Stor gjenkjennelsesverdi
Anette Kiil Solstad er tidligere mangeårig leder av Norsk Folkehjelp Arendal, som hovedsakelig er et sanitetslag som driver mye med søk og redning. Hun er selv autorisert førstehjelper, akutthjelper og søk- og redningsmannskap, og jobber til daglig som sosialpedagogisk rådgiver i skolen.
– Våre mannskaper møter ofte sårbare mennesker i vanskelige situasjoner, både under leteaksjoner og i annen tjeneste. Det som for oss kan være enkle oppdrag, kan likevel være skremmende for dem det gjelder. Det krever mye av mannskapene å delta i ettersøk etter personer med demens eller personer med økt fare for selvmord. Da må vi bruke all vår menneskelige kunnskap, sier hun, og forteller at hun bruker kunnskapen om psykososial førstehjelp både som frivillig og i jobben.
Mannskapene i Arendal-laget ble satt på en ekstra hard prøve da rundt tjue av dem i oktober 2023 deltok i ettersøkingen etter en sju år gammel gutt i Lindesnes.
– Den første natta var vi ute i elleve timer; da gikk det på reservekreftene løs. Det var mørkt, vi hadde tidspress, og alle ønsket å bidra mer enn de egentlig klarer. Da vi etter to døgn fikk meldingen om at gutten var funnet omkommet, reagerte våre mannskaper på ulike måter. Mange av dem har selv barn, og identifiserte seg sterkt med de pårørende. Da var det viktig å bearbeide følelsene i ettertid, forteller Anette.
Hun er også blant dem som har deltatt i pilotprosjektet for e-læringskurset. Kurset ble markedsført på Norsk Folkehjelps landsmøte i 2023, der delegatene fikk tilbud om å ta kurset og komme med tilbakemeldinger, og mellom 40 og 50 av dem meldte seg.
– Den psykososiale førstehjelpen er etter min mening i mange tilfeller noe av det viktigste du kan bidra med som mannskap i Norsk Folkehjelp. Som markør på kurs og i øvelser har jeg selv erfart hvordan omsorg og ivaretakelse gir ro og trygghet i situasjoner som er alvorlige og vonde, sier Anette.
– Det som er så fint med dette kurset er at det tar utgangspunkt i våre egne mannskaper og våre egne aktiviteter. Det er gjenkjennelig og konkret. Det er ikke slik at vi ikke har holdt på med dette tidligere, men gjennom kurset får alle en helhetlig og omforent forståelse av hva det dreier seg om. Ikke minst er det viktig å anerkjenne at vi har menneskelige følelser og at det er greit å vise dem. Kurset bør legges inn i den obligatoriske opplæringen, slik at alle våre frivillige kan få hjelp til å gå videre etter traumatiske opplevelser og ikke minst fortsette å være en ressurs for Norsk Folkehjelp.
En viktig satsing
Fra Gjensidigestiftelsen side har det kommet gode tilbakemeldinger på at Norsk Folkehjelp har valgt å utvikle et e-læringskurs i psykososial førstehjelp.
– Det er viktig å styrke kompetansen og verdsette innsatsen til de frivillige som møter flyktninger i en sårbar livssituasjon, fordi de spiller en viktig rolle i å skape trygghet, støtte og inkludering for flyktningene. Ved å gi de frivillige nødvendig kunnskap og ressurser, kan de frivillige bedre møte behovene og bidra til en mer positiv og meningsfull opplevelse for dem som kommer til landet, sier Janne Wågenes, seniorrådgiver Utdelinger i Gjensidigestiftelsen.
Hun understreker at integrering av flyktninger og asylsøkere er en viktig samfunnsoppgave, og at språkkompetanse, sosiale nettverk, tilgang til arbeid og følelsen av å ha et meningsfullt liv, er avgjørende for god integrering og inkludering.
– Gode og inkluderende lokalsamfunn med meningsfulle aktiviteter som bidrar til å fremme god livskvalitet, er en del av stiftelsens langtidsplan for utdelinger fram mot 2030. Norsk Folkehjelp har gjennom denne satsingen vist at kunnskapen kan deles og brukes bredt i organisasjonen, også for frivillige innenfor førstehjelp og redning. Dette ser vi på som en stor styrke.
Veien videre
I en framtidig situasjon der vi trues av krig, klimaendringer og kriser, er det helt avgjørende å ha en trygg og sterk frivillig sektor, understreker Irma Julardzija og Ingrid Remvik Leirvik, som begge er ansatt i Innenlandsavdelingen i Norsk Folkehjelp.
– Kurset passer godt med Norsk Folkehjelps strategiske mål de neste fire årene om å styrke beredskapen. Vi må være forberedt på kriser før krisene oppstår. Det er det som er beredskap.
De forteller at støtten fra Gjensidigestiftelsen har gjort det mulig å løfte kurset til et profesjonelt nivå, lage filmer, skape fellesskap mellom sanitetsmannskaper og frivillige i det samfunnspolitiske arbeidet, og vise at den siste gruppa også er en viktig del av den norske kriseberedskapen.
– Samtidig må vi anerkjenne at det allerede finnes masse fagkompetanse i organisasjonen på dette feltet, og at det gjøres mye godt arbeid allerede. Det vi gjør gjennom kurset er å systematisere denne kompetansen og få spredt den ned på et grunnleggende nivå blant medlemmene i alle aktivitetene. Gjennom e-læring kan vi favne bredt.
