Allerede i 2018 skal vi i gang med en pilot for å teste dette i praksis.
Prosjektet er en del av den store nasjonale dugnaden «sammen redder vi liv», som er initiert av helseministeren og som ledes av Helsedirektoratet. Målet med dugnaden er å redde 200 flere liv hvert år.
– Vi er svært glad for at Gjensidigestiftelsen ser nytten av prosjektet vårt og bidrar med penger, sier prosjektleder Erlend Aarsæther i Norsk Folkehjelp.
Ved tidskritiske hendelser som hjertestans, nedsatt bevissthet eller ufri luftvei, er livreddende førstehjelpstiltak iverksatt så raskt som mulig, avgjørende for overlevelse.
En akutthjelper vil kunne etablere fri luftvei, starte hjerte-lungeredning og bruke en halvautomatisk hjertestarter i påvente av at ambulanseressurser ankommer.
Frivillige som akutthjelpere
Brannvesen over hele landet brukes allerede ofte i denne rollen. Samtidig har de frivillige organisasjonene, som Norsk Folkehjelp og Røde Kors, mannskaper over hele landet med solid førstehjelpsopplæring og utstyr.
I realiteten betyr det at man har en ressurs med lokal tilstedeværelse som kan yte hjelp, men som i liten grad blir benyttet i dag. I ytterste konsekvens betyr det at en ressurs kan stå klar to minutter unna en hjertestans uten å bli benyttet, samtidig som ambulansen kanskje har lang vei å kjøre.
Norsk Folkehjelp sitt prosjekt tar sikte på å gjøre denne ressursen tilgjengelig på en bedre måte enn i dag, slik at vi kan bidra til å redde flere liv.
Suksesskriterier
– Vi tror det er viktig at det er tydelig for de som jobber på AMK hvilken kompetanse akutthjelperne har, at denne er standardisert og at utstyret de har med seg er standardisert. Videre må Helsedirektoratet være tydelige på hvilke oppdrag vi skal brukes til og ikke, sier Aarsæther.
Prosjektet skal blant annet definere hvilken kompetanse akutthjelperne skal ha, hvilket utstyr vi skal ha tilgjengelig og hvordan samhandling med AMK skal foregå.
– Vi er svært glade for at Helsedirektoratet har vært tydelige på at de skal bidra til å finne ut av dette, forteller Aarsæther.
Målet er at fem lokallag skal være i drift i løpet av 2018.
– Først må vi bygge opp kurs og utstyrspakker, og vi må velge ut hvilke grupper som skal bli med i pilotfasen. Det er ennå ikke bestemt hvilke kriterier som skal legges til grunn når vi skal velge hvilke grupper som skal med i første fase, men det blir viktig å sikre så godt utbytte som mulig av piloten, forklarer Aarsæther.
– Vi har signalisert til Gjensidigestiftelsen at vi vil søke om mer midler for å kunne inkludere flere grupper i 2019, men det er foreløpig vanskelig å estimere kostnaden. Det handler blant annet om hvilke løsninger vi kommer frem til gjennom pilotfasen.
Får kurs og utstyr
De gruppene som blir plukket ut, vil få kurs, førstehjelpsutstyr og utstyr for å samhandle med AMK.
– Vi gleder oss veldig til å komme i gang og har stor tro på at dette kan bli en viktig rolle for Norsk Folkehjelp sine lokallag i fremtiden. Med en mer operativ førstehjelpsrolle vil vi i enda større grad bidra til å redde liv, avslutter Aarsæther.
