En iskald tragedie på Pigne d’Arolla

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto Foto: Ida Kroksæter

På IKAR-kongressen i Chamonix i høst delte representanter fra sveitsisk redningstjeneste sine erfaringer fra en tragisk ulykke i alpene april 2018, der sju personer omkom i et kraftig uvær. Hva kan vi lære av slike hendelser?

Av Live Kummen
Publisert: 26. februar 2019 - 3:14
Oppdatert: 29. desember 2024 - 03:46

29. april 2018 var det et voldsomt uvær i alpene. To turgrupper ble overrasket av sterk vind, snø, whiteout og kulde. De var bare 500 meter fra Vignettes-hytten som var målet for dagen, men klarte ikke finne veien videre og tilbrakte natten ute. De hadde med seg en erfaren guide som forlot gruppa for å orientere seg, men han returnerte aldri.

Morgenen etter letter været, og personalet på Vignettes-hytten varsler redningstjenesten om at de har observert noen i terrenget som signaliserer etter hjelp. Det kan se ut som om en person er livløs. To fjellguider tar seg først frem til skadestedet, som ligger rundt 3.300 meter over havet. De kan melde om fire personer som er i live, og fem tilsynelatende livløse personer. Det er vanskelig å få oversikt, da flere ligger oppå hverandre og ingen kan svare på hvor mange personer som var i gruppene. Frosne klær og mye snø gjør det tilnærmet umulig å gjennomføre gode undersøkelser.

Helikoptre i innsats

Sju helikoptre settes inn i aksjonen, og man velger å evakuere alle de involverte – totalt 14 personer – til Vignettes-hytten. Det gjøres en grovtriage basert utelukkende på respons og livstegn, og de som viser tegn til liv evakueres først. Deretter evakueres de tilsynelatende livløse. Logistikken er krevende, med kun én telefonlinje ut og én helikopterlandingsplass ved hytten.

Sju personer er ved bevissthet ved ankomst til hytten. Laveste kroppstemperatur blant disse er 24 grader. Det startes med passiv og aktiv ekstern oppvarming, og pasientene flys til sykehus. Sju personer er bevisstløse, uten pust eller puls. Det startes hjerte-lungeredning, og etter hvert får alle disse mekaniske brystkompresjoner.

Temperatursonder og EKG-elektroder byttes fra person til person for å gjøre vitale målinger på alle. Laveste målte kroppstemperatur er seks grader. Med unntak av guiden, som viser seg å ha falt ned en skrent, er det ingen grunn til å tro at hjertestans på disse pasientene skyldes noe annet enn aksidentell hypotermi. De velger derfor å frakte alle til sykehus med mulighet for oppvarming på hjerte-lungemaskin, men dessverre står livet ikke til å redde hos disse sju.

Hvordan taper vi varme?
  • Fordampning; Pusting, svetting. Øker ved aktivitet
  • Ledning; Når kroppen taper varme til kalde omgivelser, som bakken, vann, snø, og så videre
  • Strømning/vindgjennomgang; Varme som avgis fra kroppen til omgivelsene føres bort, for eksempel av vinden, og erstattes av kald materie
  • Stråling; varmetap ved infrarød stråling fra et legeme med høy temperatur til et legeme med lavere temperatur. For eksempel fra bar hud til kald luft
Vis mindre Vis mer

Hva kan vi lære?

Først av alt – forebyggende arbeid er viktig for å unngå slike ulykker. Av respekt for naturens krefter må man ha godt utstyr og ikke minst gode muligheter for navigering og nødvarsling tilpasset turen man skal på.

I uoversiktlige situasjoner er det viktig å mobilisere rikelig med ressurser, så kan man heller dimittere raskt dersom det ikke er behov. Allerede i tidlig fase må man som leder begynne å tenke på logistikk, slik at kommunikasjon og logistikk fungerer så effektivt som mulig.

Fra et medisinsk synspunkt må man gjøre prioriteringer og ta raske beslutninger. Å prioritere de som har størst sannsynlighet for overlevelse og ikke nødvendigvis de som er hardest rammet (livløse), kan være en vanskelig, men riktig avgjørelse. Pasienter med antatt hypoterm hjertestans skal fraktes til sykehus med hjerte-lungemaskin – husk at ingen er død før man er varm og død.

Publisert: 26. februar 2019 - 3:14
Oppdatert: 29. desember 2024 - 03:46