Noen lag i Norsk Folkehjelp har gått til anskaffelse av drone, og erfaringene så langt er delte.
For å kunne ta i bruk en drone, må laget registrere seg hos Luftfartstilsynet. Det er flere kategorier som kan brukes, og dette bestemmes ut fra størrelsen på dronen og hvordan du vil fly den. Lovverket deler dette inn i tre kategorier:
- RO1 har en maks vekt på 2,5 kg og maks hastighet på 60 knop. Du kan kun fly innenfor synsvidde og i dagslys
- RO2 har maks vekt på 25 kg og maks hastighet på 80 knop. Du kan fly utenfor synsvidde opp til 120 meter hvis dette er beskrevet i registreringen og dronen ivaretar kravene i lovverket
- RO3 er droner over 25 kg, eller raskere enn 80 knop. Her kan du registrere deg for å fly utenfor synsvidde over 120 meter, eller du kan operere i nærheten eller over folkemengder
I alle de tre klassene må det leveres en operasjonsmanual med type opp- drag, hvordan du skal fly og risikovurderinger. For RO2 og RO3 må alle piloter også bestå en teoretisk prøve. Denne avlegges hos Statens Vegvesen på lik linje med andre teoriprøver for kjøretøy. Mer informasjon om dette finner du på nettsidene til Luftfartstilsynet og på lovdata.no.
Det skal innføres et felles europeisk regelverk for droner som gjør at reglene vil bli forandret. Luftfartstilsynet legger fortløpende ut info om dette på sine nettsider. Etter dagens regelverk regnes flyvning under søk- og redningsaksjoner som statsluftfart, og er da fritatt for mye av regelverket, men vi vet ennå ikke hvordan det nye regelverket vil se ut.
Bruk av droner
Droner må ses på som et verktøy på lik linje med en ATV eller en snøscooter. Det er områder der droner er et veldig aktuelt verktøy i søk, og det er steder de ikke kan brukes i det hele tatt. Erfaringene så lagt sier at dette er et verktøy som ikke fungerer i skog eller i tett bebyggelse. Man er avhengig av fri sikt for å kunne søke på en god måte.
Det kan derimot være et godt verktøy i åpne områder, som for eksempel strandlinjer, hogstfelt og åkre. Strandlinjer kan ofte være bratte og glatte, noe som gjør at det både er tidkrevende og risikofylt å søke av slike områder med mannskaper. Med drone kan området søkes fra luften på vannsiden, noe som gir bedre oversikt og minimal sikkerhetsrisiko. Hogstfelt, som det er mye av på Østlandet, er et terreng det er tungt å gå i og vanskelig å få oversikt over. Her kan drone være et fantastisk verktøy. Det finnes også mange andre gode bruksområder for droner, så lenge det er fri sikt.
Erfaringer
Det oppleves som veldig vanskelig å finne noen kun med videobilde fra en drone. Erfaringen er derfor at man må ha varmesøkende kamera for at dette verktøyet skal kunne brukes. Samtidig ser man ofte mange varmesignaturer i et søkebilde, og derfor er muligheten for zoom også nyttig. Man kan fly nærmere i stedet for å ha zoom, men dette tar ofte mye lenger tid.
De tre bildene nedenfor viser hvordan dette kan se ut. De er tatt samtidig med tre forskjellige kameraer fra 41,3 meters høyde over bakken. Dette er en lav høyde for søk fra drone, men som dere ser av bildene, er dette søket gjort i en strandlinje med en del skog. Vanlig søkehøyde for å kunne gjøre et effektivt søk, er nok et sted mellom 60 og 70 meter.
- Bilde 1 er tatt med et vanlig kamera uten zoom
- Bilde 2 er tatt med et varmesøkende kamera
- bilde 3 er tatt med optisk zoom på 10x (altså er bildet zoomet inn 10 ganger).
Valg av drone
Det finnes mange alternative droner til vårt bruk. I kategorien RO1 er det ikke per nå mange alternativer med varmesøkende kamera, den som er mest tilgjengelig er nok Mavic Enterprise Dual. Den koster i overkant av 30.000,- i tillegg til ekstra batterier og et nettbrett. I tillegg til kommer årlig gebyr fra Luftfartstilsynet på 350 kroner og ansvarsforsikring på mellom 2.500-4.500 kroner i året.
For droner i klasse RO2 og RO3 stiger prisene en hel del. Her vil utstyret koste 200.000-300.000 kroner, og forsikringen 10.000-12.000 kroner i året. Registrering hos Luftfartstilsynet koster 8.000, og tillegg kommer en årlig avgift på 6.000 kroner.
Forskjellen på DJI Mavic Enterprise Dual og en RO2/RO3-drone er stort sett at dronene i RO2/RO3-klassene kan fly med bedre kameraer, spesielt de varmesøkende. Dette går da både på størrelse, optikk og oppløsning. De kameraene som finnes i RO1-klassen i dag oppleves derfor ofte som kornete, og du må fly lavere for å kunne se former. Dette vil da igjen gi et mindre effektivt søk.
Obs: All bruk av varmesøkende kamera må meldes til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Ved øvelser skal dette meldes i forkant av flyvningen, og ved aksjoner skal det meldes inn i etterkant.
