Allerede høsten 2013 hadde Norsk Folkehjelp Midt-Troms sin første drone i lufta. Den var bygd av lagets medlemmer Stein Magne Eidissen og Mats Kongshaug.
– Vi var den første frivillige organisasjonen som fikk tillatelse fra Luftfartstilsynet til å bruke droner i søk- og redningsaksjoner. Noe av det første vi gjorde var å utarbeide en manual og et undervisningsopplegg for laget, forteller Mats.
Til nå har seks medlemmer i laget sertifikat som dronepiloter, og ytterligere fire er i ferd med å ta kurset.
– Vi kurser medlemmene internt gjennom et undervisningsopplegg som består av åtte moduler. En simulator på pc er selve fundamentet i kurset, i tillegg til mengdetrening.
Til slutt tar deltakerne eksamen ved Statens vegvesen, forteller droneansvarlig Ralph Simonsen.
Laget ble grunnlagt av Vegard Lindbæk i 2011. Vegard ble i 2019 valgt til leder av Sentralt Sanitetsutvalg i Norsk Folkehjelp. daglig jobber han som assisterende seksjonsleder i ambulansetjenesten på Finnsnes, og har rekruttert flere av sine kolleger til laget. Totalt er ti ansatte i ambulansetjenesten på Finnsnes medlemmer i Norsk Folkehjelp Midt-Troms.
– Det er viktig med gode folk i redningstjenesten, derfor driver vi målrettet rekruttering for å få med personer som kan være med på å utvikle laget, sier han.
Opplæring er essensielt
Ralph og Stein Magne sitter sammen med representanter fra Røde Kors og politiet i ei arbeidsgruppe som utarbeider en droneveileder i samarbeid med Hovedredningssentralen (HRS).
– Vi har fått hovedansvaret fra HRS til å drive utdanning innen bruk av droner i redningstjenesten. Det er viktig at alle bruker det samme «stammespråket». Opplæring er helt essensielt, det hjelper ikke med fancy verktøy hvis man ikke utnytter mulighetene som ligger i det på riktig måte, understreker Ralph.
Norsk Folkehjelp Midt-Troms har alltid vært opptatt av å dele sin kunnskap om bruk av droner med andre.
– Som pionerer i bruk av droner i søk- og redningsarbeidet vil vi gjerne bidra til å inspirere andre, sier han.
Troms er det området i Norge hvor flest mennesker mister livet i snøskred. I en snøskredaksjon kan droner være eneste mulighet til å finne skadde raskt, spesielt hvis det er fare for nye skred.
– Sikkerheten til redningsmannskapene må alltid ivaretas, og noen ganger er risikoen for stor til at de kan ta seg inn i området. Vibrasjonene fra et redningshelikopter kan bidra til å utløse nye skred. En drone kan derimot sendes inn uten problemer – hvis den skulle falle ned kan den hentes til våren, sier Mats.
I 2019 omkom tre svensker og en finne i et snøskred i Tamokdalen i Balsfjord. Norsk Folkehjelp Midt-Troms ble utkalt til redningsaksjonen, men på grunn av dårlig vært tok det to uker før mannskaper kunne ta seg inn i dalen.
– Vi kjente på sterk frustrasjon over å ikke kunne gjøre noe. Etter den aksjonen ble ideen om å videreutvikle bruk av droner revitalisert hos oss. Droneteknologien utvikler seg raskt, og vi så muligheten for å utvikle enda bedre verktøy, sier Ralph.
Første drone med skredsøker
Laget sendte inn en søknad til Extrastiftelsen, og fikk tildelt 300.000 kroner. De kontaktet et firma i Stavanger som utvikler nye dronemodeller basert på deres krav og ønsker.
– Vi vet hva slags funksjoner som er viktige i vårt arbeid, og de har kompetansen til å inkludere det vi ber om i nye dronemodeller, opplyser Mats.
Resultatet ble den første dronen med integrert skredsøker i Norge.
– De fleste som ferdes i skredutsatte områder har med seg skredsøker. Dronen vår fanger opp signaler fra disse, slik at vi raskt kan lokalisere mennesker som er tatt av skred. I slike situasjoner står det om minutter, så dette er en svært verdifull funksjon. Neste steg er å utvikle droner som fanger opp signaler fra mobiltelefoner, sier Stein Magne.
Dronene laget bruker er opprinnelig utviklet til militær bruk, og deretter tilpasset søk- og redningsarbeid.
– De har lang batteritid og rekkevidde, tåler nedbør, vind og kulde og er enkle å operere. Dermed kan vi ta oss inn i skredfarlig terreng for å avklare situasjonen mye tidligere, sier Mats.
Fantastisk verktøy
Dronepiloten følger dronens ferd på en skjerm. Via en QR-kode kan vedkommende også overføre streamen til egen mobiltelefon, eller sende den til andre – som politiet eller øvrige mannskaper i aksjonen.
– Ved funn kan vi få opp kartreferansene og formidle dem til mannskaper på bakken. En drone redder ikke liv, derfor er vi opp- tatt av at de skal opereres av mannskaper som også har nødvendig førstehjelpskompetanse. Da tenker man annerledes enn hvis man kun er ute etter å ta et fint bilde, sier Ralph.
Det er ikke bare i skredaksjoner at droner kan være effektive. Sensorene kan tilpasses type søk.
– De kan dekke store områder på kort tid, slik at hjelpen kommer raskere frem. Ved søk i vann kan det for eksempel være utfordrende å bruke helikopter, fordi de pisker opp overflaten og gjør sikten håpløs. Vi har flydd over elver mens vannet er så blikkstille at vi kan telle steinene på bunnen, forteller han.
– Også i fjellet kan droner være et fantastisk verktøy. Hvis vi leter etter en skadd i ulendt «gaupeterreng» kan det ta lang tid før bakkemannskaper finner vedkommende. En drone kan fly over et stort område i løpet av minutter. Selv i tett vegetasjon kan droner være effektive, fordi vi kan kalibrere dem på kroppstemperatur, tilføyer Mats.
