Det har vært en travel vår for frivillige beredskapsambulansepersonell fra Norsk Folkehjelp og Røde Kors. I tett samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS) har de jobbet for å bistå og styrke ambulansetjenesten i Oslo. I starten av koronakrisen betydde det døgnbemanning av beredskapsambulanser.
– Alle vi møter er utrolig positive og takker for den innsatsen vi gjør, men de fleste blir veldig overrasket når de ser at ambulansen er hvit og det står «beredskap» på den. Vi må forklare at vi kjører døgnet rundt og gjør dette helt frivillig, uten å få betalt, forteller Jørgen Gulliksen, som er ambulanseleder i Norsk Folkehjelp Oslo.
Ulike typer oppdrag
– Mange av oppdragene våre er planlagte turer med stabile pasienter som skal flyttes fra A til Å. I forbindelse med koronaviruset har vi blant annet flyttet flere pasienter til andre sykehus for å frigjøre senger der det trengs ekstra kapasitet.
– I tillegg kan vi bli kalt ut hvis en pasient har sykdom eller skade som ikke er livstruende, som for eksempel et beinbrudd.
Beredskapsambulansene kan også bli kalt ut som såkalt «first responder», der de er den nærmeste ressursen. Dette er de mest alvorlige oppdragene.
– Når vi er ute på veien kan vi respondere på alt fra hjertestans til respirasjonsstans hvis vi er nærmeste bil. I disse tilfellene blir alltid ambulanse utkalt i tillegg, sier Gulliksen.
De frivillige har 12-timersvakter og blir vanligvis kalt ut på rundt ni turer i løpet av en slik vakt.
Avhengig av frivillige
– Det er utrolig mange frivillige som har satt familietid og venner på vent for å bidra i denne perioden. Vi må si tusen takk til alle som viser forståelse og som gjør at vi har kunnet bidra såpass mye som vi har gjort, forteller ambulanselederen.
Selv har jeg har en veldig forståelsesfull arbeidsgiver som ga meg fri med lønn i en måned for å kjøre beredskapsambulanse. Det er ingen garanti for at frivillige mannskaper får fri for å bidra i beredskapen vår, selv i en så alvorlig krise som vi har stått i nå. Jeg håper vi kan få en debatt rundt hvor avhengig vi er av frivillige i en slik situasjon.
Føler meg trygg
Alle som bidrar på beredskapsambulansene får nødvendig opplæring og oppfølging av OUS, og følger også sykehusets rutiner.
– I all pasientkontakt bruker vi briller, kirurgiske munnbind og hansker. I tillegg har vi ekstra smittevernspakker i bilen hvis det kreves. Det er kommet mange nye rutiner i forbindelse med koronaviruset og vi følger et strengt smitteregime. I tillegg har vi hatt muligheten til å be om profesjonell hjelp hvis vi føler oss usikre. Jeg føler meg veldig trygg når vi er ute, forteller Gulliksen.
Norsk Folkehjelp og Røde Kors har til sammen 11 beredskapsambulanser i Oslo og tidligere Akershus.
På landsbasis har lokallagene i Norsk Folkehjelp rapportert over 930 timer med beredskapsambulanseinnsats under koronakrisen.
