Når kraftige eksplosive våpen brukes i byer og befolkede områder, er det vanlige folk som deg og meg som betaler den største prisen. Vi ser den samme trenden over hele verden: nesten alle ofre for eksplosiver er uskyldige enkeltpersoner, barn og familier som lever sine daglige liv når bombene faller.
Selv om vi daglig eksponeres for grusomme krigsscener i Ukraina, Gaza, Sudan og Libanon, må vi aldri akseptere denne typen krigføring. Bombing av befolkede områder er ikke et nødvendig onde i krig. De menneskelige lidelsene må aldri tolereres.
Bruken av flybomber, raketter, artilleri og bombekastere i befolkede områder har økt kraftig de siste årene. Ni av ti av de som blir drept eller skadd av eksplosiver i byer, er sivile. I 2023 utgjorde de hele 33 404 personer. Mer enn 2500 av dem var barn.
Av de som rammes, vil mange dø momentant. De som overlever, blir ofte skadet for livet, og mange vil være avhengige av proteser. Atter flere må leve videre med alvorlige psykiske traumer.
Krigføringen rammer ikke bare enkeltmennesker. Hele samfunnet kollapser når skoler, boliger, sykehus, veier, vannforsyning, strømnett og annen kritisk infrastruktur legges i grus. Enorme miljøødeleggelser vil skape utfordringer i lang tid. Ikke minst vil udetonerte eksplosiver ligge igjen som tikkende bomber for dem som en dag skal vende hjem igjen.
Hva kan du gjøre?
Del kampanjeposten direkte fra someikonenene i toppbanneret eller
Last ned og del kampanjen
Du kan også...
Hva gjør Norsk Folkehjelp?
Norsk Folkehjelp beskytter sivile mot eksplosive våpen før, under og etter krig. Vi er en av verdens ledende humanitære mineryddingsorganisasjoner, og har vært delaktige i å jobbe fram de internasjonale forbudene mot miner, klasevåpen og atomvåpen.
En av våre viktigste aktiviteter er å undervise sivile i hvordan de kan beskytte seg og familien sin mot eksplosive våpen, og hvilke grep de kan ta for å øke egen sikkerhet og beredskap.
Norsk Folkehjelp er styremedlem i INEW, et internasjonalt nettverk av internasjonale organisasjoner som jobber med beskyttelse av sivile mot eksplosive våpen. I mange år har nettverket tatt til orde for at bombing av sivile må opphøre, og vi var en pådriver for den politiske erklæringen om å styrke vernet av sivile mot eksplosive våpen.
I dag jobber vi med å få flest mulig stater til å slutte opp om avtalen, og for å få de som har undertegnet til å holde sine lovnader.
Hva gjør verdenssamfunnet?
Også i krig finnes det regler, og i 2022 fikk verden en politisk erklæring der stater for første gang anerkjenner de humanitære konsekvensene av eksplosive våpen brukt i byer, og lover sterkere beskyttelse for sivile. Stater ble enige om å begrense skadene fra bombing og beskytning av landsbyer, byer og tettsteder.
Norge er et av 87 land som er med, og har forpliktet seg til å begrense og avstå fra bruk av eksplosive våpen i tett befolkede områder når sivile og sivile objekter står i fare for å bli rammet. Erklæringen pålegger oss også å bistå ofre, legge til rette for humanitær tilgang og bidra til å dokumentere effektene av eksplosive våpen i befolkede områder.
Erklæringen kommer på toppen av allerede gjeldende juridiske regler i krig, som for eksempel krever at man alltid skiller mellom sivile og militære.
Norsk Folkehjelp oppfordrer alle stater til å slutte seg til den politiske erklæringen om å styrke vernet av sivile mot eksplosive våpen.
Visse våpentyper, som klasevåpen og antipersonellminer har blitt forbudt gjennom egne traktater. Ut over dette er ikke eksplosive våpen som kategori, definert som folkerettsstridige. Det er bruken som avgjør om de bryter med reglene og prinsippene i krigens folkerett eller ikke.
Man er for eksempel pålagt å skille mellom sivile og militære, og bruke våpen som klarer denne oppgaven. Angrep må være proporsjonale. Rettsreglene pålegger også partene i en konflikt å ta alle mulige forholdsregler for å skåne sivile. Og det å rette angrep mot sivile er kategorisk ulovlig for alle parter i en konflikt.
Selv om krigens folkerett kan være kompleks og de juridiske tolkningene kan variere, vet vi at angrep med eksplosive våpen i byer får enorme humanitære konsekvenser, selv om de ikke alltid strider mot folkeretten. Det trengs mer oppmerksomhet rundt disse konsekvensene. Målet er at verden vender seg bort fra slik våpenbruk i byer.
Om denne kampanjen
Med kampanjen «Hva om det skjedde her?» ønsker Norsk Folkehjelp å sette søkelys på de menneskelige lidelsene bruk av kraftige eksplosive våpen i befolkede områder forårsaker.
Målet er å skape økt forståelse for hvordan det oppleves når vi selv blir utsatt for bykrig, og engasjere flere i kampen for økt beskyttelse av sivile mot eksplosive våpen.
I kampanjen har vi valgt å iscenesette et utbombet Karl Johan. Dette er et sterkt visuelt uttrykk som kan oppleves provoserende for enkelte, især de som bærer på krigstraumer. Vi mener likevel at målet med kampanjen er viktig nok til å rettferdiggjøre et så kraftig virkemiddel.
