Det mener medlemmene fra Longdale/ Ambleside Mountain Rescue Team (LAMRT) som deltok på årets fagkonferanse.
Sammen med rekordmange folkehjelpere deltok de på det som er den største faglige og sosiale møteplassen for Norsk Folkehjelp Sanitet. De fem britiske gjestene kom til fagkonferansen for å fortelle hvordan de jobber i et av Englands mest besøkte fjellområder, og for å utveksle erfaringer med norske kollegaer.
Gjengen i fjellredningsgruppen i Lake District har over 100 aksjoner i året, er selvfinansiert og kaller seg «profesjonelle frivillige».
– Den største forskjellen mellom oss og Norsk Folkehjelp er nok at vi ikke har noen ansatte i organisasjonen, og det er noe vi burde diskutere. Vi ser absolutt verdien av det, sier teamet.
Mange likheter
Nick Owen, leder av laget, mener likhetene er større enn forskjellene på frivillig redningstjeneste i Norge og England.
– Den fremste likheten er en enorm lidenskap for det vi driver med. Dere har en litt bredere rolle i samfunnet enn oss som bare driver med fjellredning, men lidenskapen og entusiasmen er den samme. Det er også mange av arbeidsmåtene og teknikkene vi bruker, sier han.
En av forskjellene er at LAMRT bruker medisiner, spesielt smertelindring, når de er ute på oppdrag. Men det er også noen forskjeller i utstyr og arbeidsmåter innen redningsarbeidet.
– Vi har lært en del her, og vi har noen ideer som vi skal ta med oss tilbake. Vi kommer i alle fall til å stille spørsmål rundt noe av det vi gjør. Kanskje fortsetter vi å jobbe på samme måte, men her har vi sett at det er andre måter å gjøre ting på også, sier Owen.
– Et eksempel er hvordan dere behandler hypoterme pasienter. Det er veldig likt den måten vi jobber på, men det er noen små forskjeller. Vi evakuerer vanligvis pasientene på ryggen, noe som i teorien gjør det enklere å håndtere luftveiene. Men hvis pasienten spyr eller luftveiene på en eller annen måte blokkeres, må vi stoppe og legge dem i sideleie. Jeg har et inntrykk av at dere oftere transporterer pasienten i sideleie. Vi kommer til å diskutere dette med en lege for å se om vi bør gjøre det samme.
Nye ideer
Paul Burke benyttet muligheten til å få innsikt i hvordan vi bruker nettbrett i leteaksjoner, og tar med seg gode tips hjem.
– Den måten å dele informasjon på kan ha stor innvirkning på måten vi jobber på.
For dem alle har det vært nyttig å bli utfordret med både store og små innspill i løpet av helga.
– Vi har ett sett med ideer og en måte å jobbe på, men det er interessant å se på hva andre gjør. Jeg tror vi alle har sett litt andre måter å gjøre ting på her, sier Burke.
En stor barriere
Ett av de store diskusjonstemaene i det britiske teamet er sammensetningen blant deltakerne i salen.
- Vi er virkelig blitt utfordret på det, og har allerede hatt flere diskusjoner rundt hvordan vi kan endre sammensetningen i gruppa vår. Da vi sto på scenen, så vi utover en variert gruppe. Hadde det vært en lignende konferanse i England, ville salen vært dominert av godt voksne menn, sier Andy Caple.
– Man følte det også på energien. Den var positiv, sier Sarah Anderson, som er en av få unge kvinner i teamet.
– Vi må finne ut hvorfor vi ikke når yngre medlemmer og kvinner. Som lagleder bryr jeg meg ikke om alder eller kjønn når vi har en jobb å gjøre. Det er tydeligvis en barriere og en oppfatning utenfra som vi må bryte ned, sier Caple.
Mulig utveksling
Hele teamet håper samarbeidet med Norsk Folkehjelp fortsetter.
– Vi er definitivt interessert i et tettere samarbeid og tar gjerne imot grupper fra Norge som ønsker å besøke oss og se nærmere på utstyret og teknikkene vi bruker. Jeg tror også vi har mye å lære av å besøke de lokale lagene her i Norge, og se nærmere på hvordan dere jobber i deres nærmiljø. Jeg tror også vi hadde hatt stor nytte av å ha vinteropplæringen vår hos et lokallag i Norge. Der har vi nok mye å lære av dere, sier Nick Owen.