Prosjektet «Akutthjelpere i frivillige organisasjoner» er allerede i pilot i Rogaland, Vestfold og Troms. Nå har prosjektet kommet til Innlandet, hvor kursingen er i full gang.
Disse akutthjelperne blir også de første som får teste den nye appen som skal erstatte Locus-nettbrettene som hittil har blitt brukt til varsling av akutthjelperoppdrag. Men hvis hver akutthjelper skal utstyres med et slikt nettbrett for at AMK-sentralene skal kunne se dem på kartet, vil det bli en svært dyr løsning. Målet for fremtiden er å etablere 450 grupper med totalt 5000-6000 akutthjelpere fra frivillige organisasjoner over hele landet.
– Derfor jobber vi med et eget pilotprosjekt i Innlandet hvor vi utvikler en app som vi nå tester ut i samarbeid med Sykehuset Innlandet, forteller Jonas Vikran Hagen, som er rådgiver i Norsk Folkehjelp og prosjektleder for akutthjelperprosjektet.
12 grupper med akutthjelpere – seks fra Røde Kors og seks fra Norsk Folkehjelp – er med i dette pilotprosjektet i Innlandet. Målet er å utdanne totalt 150 akutthjelpere i disse gruppene før påske.
– Disse får en app på telefonen sin som de logger seg på og gir beskjed om hvor lenge de har mulighet til å være i beredskap. Da blir de umiddelbart synlige på kartet til AMK, og kan kontaktes med oppdragsinformasjon og posisjon på pasienten hvis det skjer en hendelse i nærheten. De kan også navigere i kartet som ligger i appen, sier han.
Realistisk scenario
Norsk Folkehjelp har ansvar for akutthjelperprosjektet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Kursene gjennomføres i fellesskap med Røde Kors og Redningsselskapet.
– Deltakerne gjennomfører først et e-læringskurs, og deretter et åtte timers kurs i praktisk førstehjelp før de blir godkjent som akutthjelpere. De bidrar i stor grad til å heve beredskapen i samfunnet, sier Hagen.
En lørdag i januar er en ivrig gjeng med frivillige samlet i Røde Kors-lokalene på Mesnali. De kommer fra Norsk Folkehjelp og Røde Kors på Løten, Brøttum, Moelv og Gjøvik.
– Deltakerne deles inn i fire grupper som rullerer mellom fire poster med instruktører. To av postene handler om trening på tekniske ferdigheter som sideleie og frie luftveier. På de to andre postene simuleres en akuttsituasjon, forteller Vikran Hagen.
Scenariene utspiller hele situasjonen, fra oppkallingen fra AMK, ankomst til stedet, undersøkelse av pasienten, iverksetting av tiltak, kommunikasjon med AMK underveis og overlevering av pasienten til ambulansen.
– I løpet av kurset rullerer deltakerne kontinuerlig mellom postene, slik at de når dagen er omme har gjennomført fire ferdighetstreninger og fire simuleringer, sier han.
Alle gruppene i pilotprosjektet får egen akutthjelpersekk som er lik for alle, uansett hvilken organisasjon de tilhører.
– Sekken inneholder det mest nødvendige utstyret for en akuttsituasjon, som er annerledes enn den vanlige beredskapssekken vi bruker i Norsk Folkehjelp.
Styrker publikumsinnsatsen
«Kjeden som redder liv» starter altså med publikum som ringer 113 og varsler om en hendelse, AMK som gir beskjed til akutthjelpere som rykker ut og gir førstehjelp inntil ambulansen kommer og frakter pasienten til sykehus.
– Prosjektet «Sammen redder vi liv» handler om å styrke publikumsinnsatsen i akuttsituasjoner. Dette er en videreutvikling av rollen til de frivillige ressursene som allerede finnes i samfunnet. I dag er deres bidrag basert på tilfeldigheter – det finnes mange historier fra folkehjelpere som har vært i nærheten av akutte situasjoner, og først fått vite om det i ettertid. Hadde de blitt varslet umiddelbart og rykket ut kunne de kanskje reddet liv, sier Hagen.
I tillegg til frivillige organisasjoner kan også helsepersonell være verdifulle akutthjelpere.
– Tenkt på alle hjemmesykepleierne som kjører rundt i kommunene. Hvis de er på sitt vanlige besøk hos en eldre pleietrengende og naboen plutselig får hjertestans kan AMK straks se at det finnes kvalifisert akutthjelp i nærheten. Det handler rett og slett om å spisse kjeden som redder liv, sier han.
