– Førstehjelpere kan slite med å legge hendelsen bak seg og den kan prege dem i lang tid etterpå, sier prosjektleder for oppfølgingen av førstehjelpere, Anna Moe Øvstebø.
Tilbudet ble opprettet av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) som en del av førstehjelpsdugnaden «sammen redder vi liv», og var først kun tilgjengelig i Stavanger-området. I løpet av våren 2021 ble det et nasjonalt tilbud, og etterspørselen vokser stadig.
– Bakgrunnen for tilbudet, er forskning som viser at førstehjelpere kan oppleve flere al vorlige plager i ettertid. Det kan blant annet være vekttap, flashbacks, søvnvansker, mareritt, angst og konsentrasjonsvansker. Det er ikke alle som trenger eller ønsker oppfølging, men vi synes det er viktig at alle får tilbud om oppfølging hvis de trenger det, sier hun.
Tilbudet er for lekfolk, akutthjelpere og helsepersonell som havner i en førstehjelpssituasjon utenfor arbeidstiden.
– Dere som frivillige er hjertelig velkommen til å bruke dette tilbudet selv, men kan gjerne også informere andre dere møter på i en førstehjelpssituasjon. De kan ha godt av å vite at det finnes et tilbud for oppfølging, sier Øvstebø.
Enkelt å ta kontakt
Prosjektet har et landsdekkende nummer: 02415. I tillegg har sykehus og ambulansetjenesten på stadig flere steder i landet fått visittkort som de kan dele ut til aktuelle personer. AMK ved Stavanger Universitetssjukehus har også testet en ordning med å sende ut SMS med informasjon om tjenesten til de som har ringt 113.
– Foreløpig har vi kun tilbud om fysiske møter i Stavanger og på Gjøvik, men vi tilbyr samtaler til førstehjelpere over hele landet. For de som bor langt unna, blir kontakten på Teams eller telefon. Vi ønsker derimot at det skal være lokale tilbud i alle helseforetakene i landet på sikt.
– Selve gjennomgangen av hendelsen med erfarent helsepersonell er den desidert viktigste delen av tilbudet. Denne samtalen minner på mange måter om en debrief som helsepersonell selv benytter seg av etter alvorlige hendelser. Vi gjennomgår hendelsen sammen med førstehjelperen, og de kan få svar på spørsmål de lurer på. Vi lytter til hva de har å fortelle og anerkjenner innsatsen de har gjort. Vi legger også vekt på at det viktigste er å gjøre noe, og at det er vanskelig å gjøre skade når man utøver førstehjelp, sier hun.
– Mange førstehjelpere som vi har snakket med, trekker gjerne en direkte sammenheng mellom kvaliteten på førstehjelpen de ga og utfallet til pasienten, men sånn er det faktisk ikke. Så mange som 5 av 6 med hjertestans utenfor sykehus dør. Det er de kalde harde fakta. Men man vet aldri hvem denne ene av de seks som overlever er, så det er enormt viktig å prøve, sier Øvstebø.
Hun forteller at mye av hensikten er å snu fokuset til førstehjelperne de snakker med.
– Vi ønsker at de skal se hva de klarte å mestre i situasjonen. Det er mange av dem vi snakker med som vi tenker at de gjorde så godt de kunne, men likevel går de rundt med skyldfølelse og føler at de burde ha gjort noe mer. Det ønsker vi å korrigere, for de har faktisk gjort en svært viktig innsats.
En samtale – ikke en behandling
Øvstebø understreker at tilbudet er en samtale og ikke behandling for pasienter med en diagnose.
– Det er en samtale for å bearbeide en vanskelig hendelse og forebygge eventuell sykdom. Hvis noen viser tegn til sykdom, som for eksempel depresjon eller angst, oppfordrer vi dem til å kontakte fastlegen for videre behandling. Oppfølgingen som vi gir, skal ikke være en behandling av psykisk lidelse, men en samtale fordi man har opplevd noe tøft.
For det å gi førstehjelp kan by på mange svært sterke inntrykk:
– De har rett og slett sett mye stygt. Det er ting som man aldri trodde man kom til å se og oppleve, sier prosjektlederen.
Mange erfaringer
Gjennom tjenesten har de snakket med førstehjelpere i alle aldre og med svært ulike erfaringer, men én forskjell peker seg ut:
– Det kan være stor forskjell på når de var i en førstehjelpssituasjon, når de ringer oss. De som får visittkortene våre eller melding fra AMK, tar gjerne kontakt i løpet av noen dager eller uker. Men gjennom media har vi nådd personer som har opplevd ting for flere år siden og som ønsker å prate med oss. Det viser at det å havne i en sånn situasjon kan gi varige spor, sier hun.
Erfaringen er at tilbudet hjelper mange av de som ringer.
– Inntrykket vårt er at de fleste setter pris på disse samtalene og ikke har behov for videre oppfølgning. De har opplevd noe tøft, og det å få snakke om det og få svar på spørsmålene de lurer på, hjelper mange, sier hun.