Siste kontakt med familien var tirsdag tidligere i uken. Jeg etterspør mer etterretning hos operasjonsleder, men foreløpig har de det ikke noe mer håndfast.
Innledningsvis er det ikke noe som skiller seg ut med denne aksjonen. Et søk etter en eldre kvinne, savnet fra egen bopel, lite etterretning og potensielt stort søksområde. Dette øver vi på stadig vekk, både i praksis og mentalt.
Sent fredag kveld kommer det mannskaper til, en etter en, og sykkelhjulmodellen settes ut i praksis umiddelbart. Nærområdet lar seg fornuftig søkes med hjelp av naturlige ledelinjer, og ledelinjer ut fra IPP prioriteres høyt. Et par POI-er (reflekser), som blant annet savnedes hytte, stikker seg naturlig frem. Dette har vi øvd på.
Politiets hovedhypotese er at kvinnen har gått ut i terrenget og ikke kommet tilbake. Søksområdet omfatter hele Gumpedalen, og nærområdet prioriteres sammen med kjent turterreng. Terrenget er ulendt, med mye høyt gress og kratt.
48 timer med søk
Det første døgnet søkes det av forholdsvis store områder med hjelp av frivillige og personell fra Heimevernet og Sivilforsvaret. På grunn av det store søksområdet stiller forsvaret med helikopter for å transportere mannskaper ut i teig, i tillegg til søk fra lufta. Når vi avslutter søndag kveld, har aksjonen pågått i nesten 48 timer. Nå har vi gjennomført mye av de vi har øvd og trent på. Mange teorier har blitt diskutert og satt ut i praksis, men vi har en god plan for mandag og forventer såpass mange mannskaper at vi kan begynne å søke med høyere POD på områder vi allerede har søkt, samtidig som vi strategisk utvider søksområdet.
Underveis har vi lite etterretning å gå etter. Vi søker etter en kvinne i 80-årene som har gått tur i denne dalen i hele sitt liv. Mobiliteten er delvis ukjent, men hun er kjent for å gå lange turer, tar gjerne snarveier og har mest sannsynlig egne stier til områder med mye bær.
Flere kategorier drøftes
Det blir flere ganger drøftet om hvilken savnet-kategori som passer best til den savnede.
Turgåer: Hun er en aktiv turgåer som er svært godt kjent i dalen, og er kjent for å gå lengre turer.
Bærplukker: Hun skal angivelig være ferdig med å plukke multebær for sesongen, men blåbærsesongen starter i den tiden hun forsvinner. Det vi vet er at man må høyt i ter- renget for å finne blåbær.
Økt selvmordsrisiko: Vi har ingen holdepunkter for dette. Det er ingen konkrete funn på bopel eller i hennes kontakt med pårørende som tyder på at hun er i denne kategorien.
Demens: Hun har ikke noen demens-diagnose og heller ikke hatt typisk atferd relatert til dette. Samme uke som hun ble meldt savnet, reiste hun alene til Tromsø for å besøke datteren.
Merkede stier
Samme helgen som søket starter arrangeres det et fjell-løp i området. Ifølge datteren ønsket kvinnen å gå dette løpet, som er 16 kilometer langt og går innom to topper på rundt 1000 meter over havet. Dette området prioriteres derfor innledningsvis. Når hele dette området tas inn som søksområde, samt alle aktuelle ledelinjer til og fra bopel, sitter vi med et område på rundt 45 km2. Nå begynner aksjonen å stige over det nivået vi vanligvis trener på. Vi leter etter en savnet som er vant til å ferdes i sin egen enorme bakgård og kjenner til alle stier og snarveier.
Søndag går politiet ut med bilde av den savnede i håp om å få tips og observasjoner. Mandag søkes det også i elva i området, både med mannskaper og brannvesenets undervannskamera. Heller ikke dette gir noen resultater.
Dag fem
Vi avslutter dag fem med søk, og til tross for omfattende og grundige søk finner vi hverken spor eller livstegn etter kvinnen. Politiet beslutter at aksjonen nå er et søk etter antatt omkommet. All etterretning er vurdert og søkstiltak gjennomført. Flere teorier fra pårørende er sjekket ut, det meste av statistikk i opptil flere kategorier er vurdert og områder er avsøkt opptil flere ganger med forskjellige søksressurser. Det går enda et par uker hvor det søkes med jevne mellomrom. Omgivelsene endrer seg når løvet faller av trærne, men samtidig blir det mindre dagslys for hver dag som går. Vi finner fortsatt ingen tegn til den savnede.
Vi forsøker oss også på et «fri-søk» der tre mannskaper går opp til en av de angivelig mest brukte utkikkspunktene hennes. Der går vi én og én ned fjellet, med eneste mål om å gå det som vi tolker som letteste vei hjem til bopel. Dette gir tre totalt forskjellige spor og viser seg å være en interessant måte å søke på. Vi er ikke bundet av en avgrenset teig, og det er heller ikke andre mannskaper i det aktuelle området. Men dessverre gir heller ikke dette resultater.
– Gir aldri opp
Selv om vi underveis aldri gir opp, kommer det til et punkt der det besluttes at søket skal avsluttes. I år kom snøen tidlig, og siste dag for søk ble lørdag 19. oktober.
Det er vanskelig å anslå hvor mange tusen mannskapstimer i søk som er lagt ned, men det er mange. Det er søkt med mennesker, hunder, helikopter, droner og båter. Alle ressurser har brukt sine beste egenskaper og med høy faglig dyktighet. Uten funn.
Det var lite etterretning som kunne eliminere søksområder, området er enormt og med krevende vegetasjon. Til slutt har vi prøvd ut alt vi har lært, alt vi har hørt om og alt vi har erfart tidligere. Vi har også prøvd å tenke utenfor boksen. Men noen ganger er det rett og slett ikke nok. Noen ganger klarer vi ikke å finne den vi leter etter.
Mannskaper fra Norsk Folkehjelp Midt-Troms, Harstad, Ofoten, Nordreisa, Lenangen og Tromsø deltok i søket.