I 2022 deltok Norsk Folkehjelp i 143 søk- og redningsaksjoner etter personer med økt selvmordsrisiko – en økning på 13,5 prosent fra året før. Ifølge Hovedredningssentralen søkes det hvert år i gjennomsnitt etter om lag 1700 personer på land i Norge – nesten fem personer hver eneste dag. Selv om de aller fleste kommer til rette, enten det er turgåere, barn som har forvillet seg vekk fra foreldrene eller ungdommer som har stukket av hjemmefra, viser statistikken fra Norsk Folkehjelp at søk etter sårbare personer er mange.
– I de bortimot 13 årene jeg har vært frivillig redningsmannskap, har det definitivt skjedd en vridning fra turgåere til personer i kategoriene demens og psykiatri. De aller fleste aksjonene vi deltar på i dag gjelder søk etter sårbare personer, sier leder Geir Danielsen i Norsk Folkehjelp Modum og omegn.
Søk etter sårbare personer
Søk etter personer med demens eller i livskrise får ikke nødvendigvis mye oppmerksomhet i mediene, men er en viktig del av oppdraget for frivillige organisasjoner. Statistikk viser at hele sju av ti personer med demenssykdom vil gå seg bort minst én gang i løpet av sykdomsforløpet, og mange vil gjøre dette gjentatte ganger. Siden antall mennesker med demens vil dobles i Norge fram mot 2030, kan det bli enda flere slike aksjoner framover.
– Forhåpentligvis vil ny teknologi gjøre det enklere å spore opp savnede personer med demens i framtida. Det foregår flere prøveprosjekter med lokasjonsbasert teknologi, for eksempel gps og geofencing, men det er en del praktiske utfordringer knyttet til dette. I tillegg skal personvernet ivaretas, sier Kim Bråten, et av lagets medlemmer.
Geofencing innebærer at personen kan bevege seg fritt innenfor et visst areal, men så snart vedkommende krysser grensa, går alarmen hos hjemmetjenesten.
– Mange eldre skriver under samtykkepapirer slik at pårørende kan ta i bruk slik teknologi hvis de skulle utvikle demenssykdom senere, sier han.
Livsviktige aksjoner
Mer enn 20 % av alle søk- og redningsaksjoner Norsk Folkehjelp deltar i, gjelder personer med selvmordstanker. Norsk Folkehjelps veileder «Redningstjenesten og personer med økt selvmordsrisiko» omtaler den vanlige og livsfarlige myten om at det er nytteløst å redde personer som ønsker å ta livet sitt fordi de bare vil prøve igjen – og til slutt lykkes. Men studier viser det motsatte: Hele sju av ti som reddes fra selvmord vil ikke forsøke igjen. Derfor er raske og effek- tive aksjoner livsviktige også når det gjelder søk etter personer med økt selvmordsrisiko.
Jorun Løvaas Andersen i Norsk Folkehjelp Modum og omegn har selv opplevd å miste en slektning i selvmord. Hun deltok i leteaksjonen hvor han til slutt ble funnet i nærheten av hjemmet.
– Selv om han ble funnet omkommet i 1995, endrer ikke det følelsesmessige rundt opplevelsen seg, sier hun.
Pårørende til personer med økt selvmordsrisiko som blir meldt savnet, sliter ofte med skyldfølelse på toppen av bekymringen.
Som å komme hjem
Norsk Folkehjelp Modum og omegn ble etablert i oktober 2021 og har i dag sju aktive medlemmer. Selv om laget er relativt ferskt i Norsk Folkehjelp, har medlemmene til sammen mer enn 60 års erfaring fra frivillig redningsarbeid.
– Vi ønsket å starte et mindre og mer lokalt basert lag med flatere struktur som spesialiserer seg på søk og redning. For oss var Norsk Folkehjelp et naturlig valg. Jeg har selv vokst opp med foreldre som var aktive i fagbevegelsen, og synes det er veldig spennende å bli bedre kjent med Norsk Folkehjelps historie. For meg føles det som å komme hjem, sier Jorun Løvaas Andersen.
Hun jobber til daglig som helsefagarbeider i et bofellesskap for personer med sammensatte psykiske sykdommer. Camilla Friseid er lærer, Maren Solheim barnevernspedagog og rørlegger, Kim Bråten er rådgiver i Modum kommune, og lagets leder Geir Danielsen har flere ulike roller i Viken fylkeskommune.
– Selv om vi har byttet organisasjon, vil vi alltid sette pris på resten av Frivillige Organisasjoners Redningsgfaglige Forum (FORF), en nasjonal sammenslutning av flere organisasjoner. Vi samarbeider jo ofte med andre i aksjoner. Vi har mye relevant utdannelse og erfaring i laget, og kjenner området vi dekker godt. Vi opplever at vi får utnyttet vår kompetanse innenfor søk og redning enda bedre i Norsk Folkehjelp, sier Løvaas Andersen.
Verdifull kompetanse
En iskald søndag i januar er lagets medlemmer samlet i Nakkerud på Ringerike på en temadag om søk etter sårbare personer. Kai Roar Bjerkeengen er invitert som foredragsholder, og i tillegg gjennomfører laget en øvelse for gjennomføring av et søk. Bjerkeengen har bakgrunn både som frivillig i Røde Kors, begravelsesagent og ambulansearbeider, og deler sin brede erfaring med den lydhøre forsamlingen.
Henrik Thomassen påtar seg rollen som markør i øvelsen.
– I dag skal vi søke etter en savnet person bosatt i Vikersund som har en historie med psykiatriske lidelser og tidligere selvmords- forsøk. Derfor antar vi at han har økt selvmordsrisiko. Han ble sist sett kl. 13, og politiet gjennomfører undersøkelse av bosted og snakker med pårørende, informerer Geir Danielsen før søkte settes i gang.
– Jeg har erfaring som aksjonsleder fra tidligere, og har derfor også ofte den rollen i Norsk Folkehjelp når laget vårt kalles ut. Da sitter jeg gjerne i KO sammen med politiet og koordinerer våre ressurser, og av og til også mannskaper fra andre organisasjoner, avhengig av hvor mange som møter opp. Vi opplever at søk og redning får stor oppmerksomhet i Norsk Folkehjelp, og siden vi alle har en travel jobbhverdag, ønsket vi å spisse oss inn på dette feltet i tillegg til beredskap slik at vi får utnyttet vår kompetanse best mulig, sier han.
Uvurderlig ressurs
Også innsatsleder Tom Richard Jansen og politibetjent Kristin Støver fra Sør-Øst politidistrikt tar turen innom temadagen hos Norsk Folkehjelp Modum og omegn denne søndagen.
– Redningstjenesten er basert på innsats fra frivillige, som er en helt sentral og svært verdifull ressurs i søk etter savnede personer. Vi er takknemlige hver eneste gang de bruker fritiden sin på å stille opp for andre. I slike aksjoner er tiden ofte en faktor som jobber mot oss, derfor er det viktig å aktivere frivillige mannskaper på bakken raskt i kombinasjon med andre ressurser, sier Jansen.
– Mye av styrken i de frivillige organisasjonene ligger i den lokale tilhørigheten. Vi er godt kjent i området vi dekker, sier Danielsen.
– For oss i politiet er stedskompetansen hos de frivillige gull verdt. De har også kompetanse politiet ikke besitter selv, for eksempel når det gjelder «lost person behavior», sier Jansen.
– Frivillige mannskaper er en uvurderlig ressurs for oss å spille på i søk- og redningsaksjoner. Vi hadde ikke klart oss uten.
