Hjertestans på grunn av nedkjøling er sjelden, men når det først inntreffer kan hjerte-lungeredning av god kvalitet helt frem til oppvarming på hjerte-lungemaskin være av avgjørende betydning. HLR er tungt, og utfordringen med å opprettholde god kvalitet på kompresjoner under krevende forhold og langvarig transport vil naturlig nok være stor. I tillegg kan det innebære en risiko for skade på mannskapene dersom de må gjøre HLR for eksempel på en scooterslede.
Det er viktig å merke seg at man ikke har klart å vise en forskjell i overlevelse mellom vanlige manuelle kompresjoner og mekanisk kompresjon. Imidlertid kan det være et hjelpemiddel under spesielle omstendigheter, som beskrevet over. Mekaniske kompresjonmaskiner er nå innført i luftambulanse, redningshelikopter og mange steder også i ambulansetjenesten.
Norsk Folkehjelp Tromsø har fått støtte av Stiftelsen DAM til å teste ut om mekanisk kompresjon er et trygt og effektivt verktøy å ta i bruk for frivillige mannskaper.
Arbeidsgruppen for prosjektet har testet manuelle kompresjoner på QCPR-dukker inne, ute i snø og under transport på snøscooter. Erfaringen er at kvaliteten på kompresjonene reduseres allerede når man beveger seg utendørs. Kompresjoner på snøscooter i ulendt terreng oppleves utrygt, og er veldig vanskelig å gjennomføre med gjennomgående god kvalitet. Etter å ha testet to ulike mekaniske kompresjonsmaskiner bestemte vi oss for å gå til innkjøp av «Lucas 3» for videre utprøving.
Vi jobber nå med en algoritme for bruk av mekanisk kompresjon i kombinasjon med DHLR og hypotermibehandling, og mannskaper i Norsk Folkehjelp Tromsø vil få opplæring og utsjekk i denne gjennom vinteren 2020. Vi vil da fortsette å høste erfaring med hvorvidt dette er et verktøy som fungerer for frivillige, og gleder oss til å dele dette med resten av Norsk Folkehjelp Sanitet.