Mekanisk kompresjon er brystkompresjoner utført av en maskin. Kompresjonene gis med konstant takt og dybde ved hjelp av et stempel eller et belte. Maskinen kan medføre skader på indre organer som lever eller milt dersom trykkpunktet forskyver seg. Det er ikke vist at mekanisk kompresjon gir økt overlevelse sammenlignet med manuelle kompresjoner, men det er ikke forsket spesifikt på subpopulasjoner som for eksempel nedkjølte pasienter som trenger langvarig HLR under transport.
Nettopp disse tilfellene trekkes frem både av det europeiske resuscitasjonsrådet og av forskningsmiljøene som situasjoner hvor mekanisk kompresjon kan være hensiktsmessig.
Sjansen for overlevelse ved hjertestans på grunn av nedkjøling har økt betraktelig etter at man tok i bruk oppvarming på hjerte-lungemaskin (ECLS) som standard behan- dling. Det er beskrevet tilfeller hvor man har oppnådd vellykket gjenoppliving med fullverdig funksjonsevne etter 6 timer og 30 minutter med hjerte-lungeredning, og laveste kroppstemperatur som er overlevd er 13,7 grader. Forutsetningen er imidlertid god hjerte-lungeredning helt frem til sykehus og oppvarming.
Hjerte-lungeredning under transport er krevende, både med tanke på logistikk, kvalitet og mannskapenes sikkerhet. Å gjøre kompresjoner på en scooterslede eller ATV-henger i ulendt terreng innebærer en betydelig risiko, og samtidig blir kompresjonene av ujevn og ofte dårlig kvalitet. Vi ønsket derfor å teste om mekanisk kompresjon kan være et trygt og effektivt verktøy å ta i bruk for frivillige mannskaper i disse situasjonene.
Erfaringer fra prosjektet
Prosjektgruppa startet med å bruke en helg på å skaffe erfaring med manuell HLR og bruk av to ulike kompresjonsmaskiner under ulendt transport. Ferdighetstrening ble først gjort innendørs, og deretter flyttet vi oss ut. Det var mye nysnø denne helgen, ca. -15 grader og litt vind. Testing under transport ble gjort på slede bak snøscooter med bruk av Little Anne QCPR. De to maskinene som ble testet var Lucas 3 og Schiller Easy Pulse. Vi la vekt på brukervennlighet, hands-off-tid under oppkobling og stabilitet under transport.
Manuelle kompresjoner ble av dårlig kvalitet, og det føltes utrygt å sitte relativt usikret og med høyt tyngdepunkt på sleden. Begge de mekaniske kompresjonsmaskinene fungerte fint i kulde og snø, men Lucas 3 kom bedre ut med tanke på hands-off-tid under oppkobling i snø med votter på. Prosjektgruppen konkluderte derfor med å gå til innkjøp av Lucas.
Videre ble det utviklet to tiltakskort for opplæring og senere referanse ved bruk av mekanisk kompresjon; et med behandlingsalgoritme, og en «bruksanvisning» for Lucas. I behandlingsalgoritmen er det vektlagt at første sjokk med hjertestarter skal gis før vurdering av mekanisk kompresjon, da man i enkelte studier har sett betydelig forsinkelse av første sjokk ved bruk av mekanisk kompresjon. Minst mulig avbrudd i HLR samt viktigheten av en dedikert «Lucas-ansvarlig» under transporten er også understreket.
5 timer opplæring
Et 5-timers opplæringsprogram ble gjennomført for totalt 19 mannskaper, deriblant skredmannskaper, scootermannskaper og søk-og redningsmannskaper. 2 timer foregikk innendørs med en grundig innføring i når, hvordan og hvorfor kompresjonsmaskiner skal brukes, repetisjon og trening på standard DHLR og oppkobling av mekanisk kompresjon. Deret- ter flyttet vi oss ut og gjennomførte 3 timers trening i bruk av mekanisk kompresjon satt i sammenheng med forflytning, lokallagets transportmidler og hypotermiløftet. OBS: Når vi øvde på oppkobling på levende markør sørget vi alltid for å ta batteriet ut av maskinen.
Praktisk løsning på innblåsninger under transport er fremdeles en utfordring som ikke adresseres i dette prosjektet. Alternativene er da å enten finne en gjennomførbar løsning med innblåsninger på pocketmaske, transportere med kun kompresjoner, eller alternativt transportere 5 minutter med kun kompresjoner og deretter stoppe 5 minutter med 30:2. Sistnevnte vil bli en modifisert versjon av intermitterende HLR. Prosjektgruppen vurderer å utforske dette nærmere.
Konklusjon
Mekanisk kompresjon kan være et trygt og effektivt verktøy for frivillige mannskaper, forutsatt grundig opplæring og jevnlig trening. Verktøyet er aktuelt å ta i bruk i situasjoner der det er hensiktsmessig med langvaring HLR under transport, og da særlig ved mistanke om hjertestans på grunn av hypotermi. Da hvert enkelt mannskap sjelden kommer i en såpass sjelden hjertestans-situasjon, maskinene er dyre og krever vedlikehold, og trygg bruk krever jevnlig trening, tror vi ikke dette er aktuelt for alle lokallag. Lokallag med vinterberedskap og et visst volum av aksjoner på vintertid, f.eks skredaksjoner, kan imidlertid vurdere å gå til anskaffelse av en mekanisk kompresjonsmaskin.