Lokallaget som har base på Haukeland universitetssjukehus er litt annerledes skrudd sammen enn de andre lokallagene i Norsk Folkehjelp. Men engasjementet for faget og interessen for å lære bort livsviktig kunnskap, er lett å kjenne igjen. Laget har litt over 400 medlemmer, og består i all hovedsak av medisinstudenter ved Universitetet i Bergen.
– Med unntak av én uke når de starter på studiet, får ikke medisinstudentene noe særlig opplæring i førstehjelp, kan lederen av laget, Eirin Dunsæd, fortelle.
Mange av dem som engasjerer seg i Norsk Folkehjelp er derfor studenter som ønsker seg mer praktisk kunnskap om førstehjelp og akuttmedisin.
– Universitetet arrangerer et førstehjelpskurs hver høst, men det samler flere hundre deltakere og det er begrenset hvor mye repetisjon de får når de er så mange, forteller nestleder Vilde Gangsø.
Derfor arrangerer studentlaget et av Norsk Folkehjelps mest omfattende førstehjelpskurs, med opptil hundre plasser. Da må alle tilgjengelige instruktører stille opp, slik at hver enkelt deltaker får god nok oppfølging. Ikke minst er det satt av god tid til repetisjoner.
Et godt fellesskap
De fleste nye medlemmene i Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland verves i løpet av fadderuka hver høst. Da stiller folkehjelperne på stand med snacks, har sanitetsvakt på idrettsdagen, og passer på å være ekstra aktive i sosiale medier.
– Som medisinstudent blir det jo forventet at du kan hjelpe hvis noe skjer, og vi har også en plikt til å hjelpe. Da er det veldig fint med den ekstra øvingen og tryggheten vi får i Norsk Folkehjelp, sier Gangsø.
Hun forteller at det er mange studentorganisasjoner som kjemper om oppmerksomheten og tida til de nye studentene.
– Det er veldig viktig for oss som har så stor utskiftning at vi får inn nye folk tidligst mulig. Vi må være ekstra gode med kursing og rekruttering, fordi det er naturlig at folk gir seg når de er ferdige på studiet, sier hun.
Går nye veier
Det er tøff kamp om tida og oppmerksomheten til de travle studentene, men i Norsk Folkehjelp finner mange både et godt felleskap og faglige utfordringer. De som blir med, er derfor ofte med ut hele studietida på seks år, forteller Dunsæd.
– Når folk først finner ut at dette er kjekt, blir de værende. Jeg tror vi er hakket flinkere til å holde på folk enn andre studentorganisasjoner. Det er også et veldig godt tilbud til dem som begynner på førsteåret, fordi de får venner på tvers av kullene, sier hun.
Ett grep de har gjort for å flere til å bli med, er å gå en litt alternativ vei når det gjelder styreverv.
– Vi har ganske mange styremedlemmer, men med ganske begrenset ansvar, slik at det skal være lett å ta på seg et verv. Vi har for eksempel et eget verv der den eneste oppgaven er å sørge for at det er et visst sosialt tilbud i laget, sier lederen.
Det innebærer at studentene blant annet reiser på hytteturer, og de strekker seg langt for å stille med pizza på temakvelder.
Ulike veier inn i frivilligheten
Beredskapsleder Trym Oldertrøen er blant dem som ble rekruttert som førsteårsstudent.
– Jeg ble med på et førstehjelpskurs, og visste egentlig ikke hva jeg gikk til, men så fant jeg ut det var ganske gøy å ta kurs og kunne dra på sanitetsvakter, forteller han.
Ganske raskt gikk han videre til søk- og redningskurs, og ble også førstehjelpsinstruktør.
– Det er veldig spennende å kombinere friluftsliv med førstehjelp. Det er fint å gå på tur, men når du gjør det fordi noen er savnet, blir det ekstra meningsfylt, forteller han. – Og så er det litt stas og actionfylt med redningshelikopter, politi og helsevesen som samarbeider. Du blir veldig fort satt i en posisjon hvor du kjenner at du er en del av noe større, og den følelsen er veldig fin.
Fulgte laget på Instagram
For Eirin Dunsæds del startet engasjementet til og med før hun ble student.
– Jeg gjorde det de færreste gjør – jeg fulgte laget på Instagram før jeg begynte å studere. Jeg hadde ei venninne som var med i Speiderne og rykket ut på aksjoner, og jeg fikk veldig lyst til å bli søk- og redningsmannskap.
Hun gikk fra å være mannskap til å bli lagleder, og så gikk reisen videre som førstehjelpsinstruktør.
– Jeg synes fortsatt det er veldig spennende å være søk- og redningsmannskap, men jeg kjenner også en enorm glede over å kunne reise rundt og holde førstehjelpskurs. Det fine er at du får prøve veldig mye forskjellig i Norsk Folkehjelp, sier hun.
Praktisk trening
Det er også mange andre goder medlemmene i Norsk Folkehjelp får gjennom sitt frivillige engasjement.
– Mange tar et førstehjelpskurs og tenker at «ok, nå kan jeg det», men da glemmer du at førstehjelp og akuttmedisin er ferskvare. Derfor er det veldig fint at veldig mange har lyst til å bli med oss for å få mer mengdetrening, sier Dunsæd. – Jeg tror ikke jeg hadde følt meg like trygg på førstehjelp hvis jeg ikke hadde vært medlem her. Da tror jeg at kunnskapen hadde gått litt i glemmeboka, for det er så mye annet vi skal lære.
Førstehjelpstreningen de får gjennom lokallaget er svært forskjellig fra undervisningen de har gjennom studiene.
– Medisinstudiet blir fort veldig teoretisk, men førstehjelp er veldig praktisk, så da lærer vi på en litt annen måte, sier Dunsæd.
Utfordrende å være instruktør
I likhet med de to andre, har også nestleder Vilde Gangsø blitt instruktør i løpet av årene som frivillig:
– Det er gøy å oppleve mestring, og det er givende å kunne lære folk noe så viktig. Og så er det veldig gøy når du går litt dypere inn i tingene og det går opp for folk hvorfor vi praktiserer førstehjelp på den måten vi gjør det.
Hun får ofte bryne seg når hun underviser medstudenter.
– Medisinstudenter er ganske gode til å stille spørsmål som «Hvorfor det, da?» Det holder ikke å bare si «sånn er det». Når du skal lære bort noe, må du kunne det godt. Og gode spørsmål gjør at du må reflektere litt. Det dukker alltid opp noe du ikke har tenkt på før.
Trygghet og ansvar
Som folkehjelper får du også mange andre erfaringer du kan ta med deg videre – både på universitetet og ellers i livet.
– Jeg tror du blir litt tryggere på å stå i situasjoner der du får mer ansvar. Bare det å være på sanitetsvakt kan føles som et større ansvar enn det du er vant til i starten, sier Gangsø.
Leder Eirin Dunsæd mener også at det er en god erfaring å møte pasienter på sanitetstjeneste.
– De fleste gangene folk spør om hjelp, dreier det seg ikke om noe akutt alvorlig. De har kanskje vondt et sted eller har fått en flis i fingeren de trenger hjelp til å fjerne. Det er kjekt å lære hvordan du snakker med folk som kommer og spør deg om ting, for vi har ikke så mye pasientkontakt de første årene på studiet, sier hun.
Og noen ganger blir det tydelig at de som engasjerer seg i Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland prioriterer sine aktiviteter på fritida litt annerledes enn mange andre studenter.
– Depoet vårt er i kjelleren, og noen ganger når vi kommer tilbake fra leteaksjoner sent på natta, er det full fest i gangene når vi skal innom depoet og legge fra oss utstyr, ler Eirin Dunsæd.