Det første «kompasset» vi kjenner til ble nok oppdaget ved en tilfeldighet, som så mye annet. Et sted i Kina for over 2700 år siden skal det ha eksistert en skje av jern med en slik form at den balanserte på ett punkt. De fant etter hvert ut at skjeen alltid pekte mot sør, eller med andre ord mot havet, som i sin tur betydde fisk eller mat. «Dette kunne ikke være tilfeldig» tenkte de nok, og etter hvert skal det ha blitt lagd magnetiske fisker som pekte mot havet – hva ellers?
Årene gikk og kineserne fant ut at de kunne bruke dette materialet til å navigere med. Hvem som først brukte det til navigering, er derimot litt uvisst. Araberne skal visstnok ha brukt magneter om bord i sine fartøy på 700-tallet og vikingene brukte magnetstein eller «Leidarstein» i forbindelse med boset- tingen av Island i 874.
For å finne kompass som minner om de vi bruker i dag, må vi til året 1932. Svensken Gunnar Tillander fant opp orienteringskompasset og merket Silva så etter hvert dagens lys. Nå produseres det Silva-kompass av alle kaliber både i Sverige og i Kina.
Nye funksjoner
Dagens kompass finnes med flere ekstrafunksjoner som for eksempel skalaer for forskjellige målestokker, forstørrelsesglass, klinometer og skala for å finne brattheten i terrenget, snor med kilometerskala, selvlysende kompassnål og skrift, samt et speil som kan brukes til så mangt.
Kompassets store fordel fremfor moderne hjelpemidler er at det fungerer uten batterier, internett eller andre kommersielle tjenester. De fleste tåler vann uten å bli ødelagt, og selv om du ikke har kart, kan du til en viss grad få hjelp av kompasset til å orientere deg i terrenget.
Ulike inndelinger
Ingenting er perfekt, og det er en del ting vi må passe på ved bruk av kompass. Som kjent peker kompasspilen mot den magnetiske Nordpolen, som dessverre gir oss litt misvisning. Og med lommene fulle av moderne teknologi kan vi også forstyrre den gamle kompassteknologien. Eksempelvis kan både GPS, telefoner, hodelykter, radioterminaler, smartklokker og magnetarmbånd inneholde magneter eller elektromagnetiske kretser som forstyrrer kompasset hvis det kommer for nært. Av samme årsak kan du heller ikke ta med deg sterke magneter om bord i fly.
Det finnes også kompass med annen inndeling enn 360 grader. Kardinalinndeling, som vi kjenner fra værmeldinger og kompassroser i skipsgulv, har 11 ¼ grad per inndeling. Flyindustrien og landmålere prøvde seg med å dele i 400 nygrader, desimalgrader eller gon. Speiderne fulgte etter uten særlig suksess, men det finnes fortsatt enkelte kompass med slik inndeling. Militære kompass kan være delt inn i milradians som igjen er basert på Pi (3,14). Og for å gjøre forvirringen komplett brukes også forskjellige milradians-inndelinger, som 6000, 6283 og 6400 i en sirkel.
Mulige problemer
Magnetkompasset fungerer alltid – i alle fall nesten alltid. For eksempel har det å oppbevare beredskapssekken i en hybridbil vist seg å kunne ødelegge kompasset, og transformatorer kan ha samme effekt.
Sjekk derfor at kompasset virker en gang i blant. Nålen må peke riktig, huset må kunne dreies og det skal ikke være luftbobler i kompasset. I tillegg har mange kompass forskjellig kilometerskalaer der 0 ikke er plassert nøyaktig på hjørnet, noe som igjen kan gi en feiltolkning av målinger. Og sist men ikke minst – kompasset fungerer dårlig uten jevnlig bruk og trening. Det samme gjelder også UTM og 14-sifret kartreferanse.