Giewont-fjellet er et av Polens mest populære turmål, og et kjent mål for pilegrimsvandringer. På en sommerdag er det flere tusen personer som tar den sju kilometer lange turen til toppen, hvor det står et 15 meter høyt stålkors. Stien har til sammen 900 høydemeter stigning, og det siste partiet er bratt. På grunn av de mange besøkende er kalksteinen det siste stykket opp mot toppen blitt blankskurt og veldig glatt. Det er derfor tilrettelagt med kjettinger boltet fast i fjellet som man kan holde seg i for å unngå å falle.
22. august 2019 begynte som en solfylt morgen, og som vanlig var det mange som la ut på turen opp mot den berømte fjelltoppen. Plutselig skiftet været til et voldsomt tordenvær. Lynet slo ned i stålkorset på toppen av fjellet og spredte seg deretter langs kjettingene og traff alle på vei opp eller ned. Totalt ble 150 skadet og fire personer omkom.
En uoversiktlig situasjon
Årets IKAR-kongress ble avholdt i Zakopane, ved foten av dette fjellet, og mannskapene fra den lokale redningsorganisasjonen TOPR delte sin historie fra denne dramatiske dagen.
På vei opp til skadestedet møtte de men- nesker i psykisk sjokk med mindre skader, og da de kom frem stod de ovenfor en uoversiktlig masseskadesituasjon. Et stort antall skadde var spredt over et område på 100-200 meters radius fra toppen. HLR var startet på flere personer. En person hadde blitt truffet av lynet mens vedkommende gjorde HLR og måtte avbryte av hensyn til egen sikkerhet. Steiner var splintret, sko var revet av føttene på folk og mange hadde fått klærne sine ødelagt.
Alt fra hodeskader til brannskader
De første mannskapene måtte ta seg frem til skadestedet på ATV og til fots, men etter hvert kunne helikopter også bistå i redningsaksjonen. Pasienter som kunne gå selv ble fulgt til en hytte noen kilometer fra skadestedet. De som var hardt skadd fikk livreddende førstehjelp på stedet før de ble evakuert med helikopter, enten til samleplass eller direkte til sykehus avhengig av skadeomfang. Skadene var hovedsakelig hodeskader, ekstremitetsskader og brannskader (for det meste andre grad). I tillegg var det også tilfeller av skader i bryst og buk, hørselsskader, nakke/ryggskader og hjerterytmeforstyrrelser.
Om skader ved lynnedslag
Lynnedslag er sjeldent, men kan ramme mange samtidig og gir et mangfoldig skadebilde. Opptil 30 % av de som blir truffet av lyn omkommer, og svært mange av de overlevende får permanente skader. Lyn gir en kortvarig strømimpuls med svært høy spenning og temperatur, som igjen forårsaker en kraftig trykkbølge. Skader kan derfor forårsakes enten av direkte treff fra lynet, strøm som ledes fra andre objekter eller som resultat av trykkbølge eller fall. Alle typer skader er derfor mulig. Dødsfall forårsakes oftest av enten hjerterytmeforstyrrelser eller pustestans på grunn av en lammelse av pustesenteret i hjertestammen.
Noen skader er helt typisk for lynnedslag. Svært mange av de som rammes får sprengt trommehinnen. Noen kan også få en midlertidig lammelse av et bein eller en arm på grunn av spasme i pulsåren og ekstremiteten blir da også blå og pulsløs. Dette fenomenet kalles keraunoparalyse. Brannskader er vanligvis av første eller andre grad, og noen kan få fjærlignende tegninger på huden (Lichtenberg-figurer) som også er forbigående.
Førstehjelp etter lynnedslag
I motsetning til hva ordtaket sier, så kan lynet faktisk slå ned samme sted flere ganger. Husk derfor å ivareta egen sikkerhet. Førstehjelp er for øvrig som ved andre traumesituasjoner: Sikre frie luftveier og legg bevisstløse pasienter som puster normalt i sideleie. Stans store blødninger og husk å behandle pasientene varsomt med tanke på nakke- og ryggskader. Tenk også på å forebygge nedkjøling – disse pasientene kan være særlig utsatt for hypotermi på grunn av brannskader.
På pasienter som ikke puster skal man som vanlig starte HLR, og man skal bruke hjertestarter etter DHLR-algoritme. Fordi hjertestans kan skyldes en forbigående lammelse av pustesenteret vil innblåsninger være like viktig som kompresjoner, og pasientene kan overleve på tross av langvarig hjerte-lungeredning. Av samme årsak anbefaler IKAR at man prioriterer hjerte-lungeredning på livløse pasienter selv i en masseskadesituasjon.