I Norsk Folkehjelp har vi per i dag ikke mange styrende dokumenter og opplæringsplaner for bruk av sikring i bratt og glatt lende, men en del av dette er under utvikling.
Metallkomponenter
Det finnes klatreutstyr av både aluminium og stål, og begge disse kan korrodere. Rust kjenner de fleste til, og den er lett å kjenne igjen på fargen. Korrosjon på aluminium er derimot ikke så lett å få øye på for et utrent øye. Korrodert aluminium ser nesten ut som det forvitrer, og fargen endrer seg ikke nevneverdig. Enkelte ganger kan det se ut som metallet består av langsgående, porøse fibre som skiller seg fra hverandre på et vis. Andre ganger kan du skrape bort et hvitt eller grått pulver og overflaten blir svært matt og grov.
Vurdering av hvor alvorlig slik korrosjon er, er det nok best å overlate til de som har greie på det, men generelt kan vi si at korrodert stål ofte kasseres av kosmetiske årsaker eller at bevegelige deler blir treige og mister sin funksjon. Aluminium korroderer ikke så lett, men hvis det skjer, kasseres det gjerne med én gang fordi korrosjon i aluminium kan være vanskelig å vurdere omfanget av – og det akselererer i hastighet når det først har oppstått.
Større sår og hakk bør heller ikke forekomme, og slitasjetoleranser på nedfirings- bremser og lignende er gjerne beskrevet i brukerveiledningen.
Vedlikehold av metallkomponenter består av rengjøring om det er nødvendig, og litt smøring med tynnflytende olje kan også gjøres. Med et tynt lag jevnt fordelt på komponentene, beskytter de og gjør at bevegelige deler fungerer som de skal.
Fiberutstyr
Tau, seler, slynger og lignende består for det meste av fiber av for eksempel nylon, polyester eller dyneema. Enkelte spesielle produkter kan være laget av andre «eksotiske» kunstfiber med hver sine styrker og svakheter. Disse produktene korroderer ikke, men kjemikalier, varme, sollys og feil bruk og lagring kan gjøre skade. Tegn på at disse er skadet kan være misfarging, rifter, kutt og deformasjon. Om en del av et tau, bånd eller lignende har blitt utsatt for varme/friksjonsvarme eller kjemikalier, blir det gjerne stivt og oppfører seg rart gjennom taubremser og andre justeringsanordninger. Rengjøring av fiberutstyr kan gjøres i vaskemaskin på ullprogram eller tilsvarende, eventuelt vaskes for hånd i mildt såpevann før det skylles og tørkes i romtemperatur. Utstyr som blir vått under bruk skal tørkes med én gang og ikke pakkes ned i tette sekker eller kasser.
Tauene vi bruker heter «strømpetau» og består av en kjerne med langsgående fibre som ligger inni en kryssflettet strømpe. Kjernen og strømpen har alltid forskjellige farger, slik at det er lett å se om strømpen er skadd. Er kjernen synlig gjennom strømpen så skal tauet kasseres. Dersom kjernen er skadd uten at strømpen er skadd, får tauet en «bulk» (blir tynnere) under belastning fordi fibrene i kjernen trekker seg sammen og det ikke lenger er noe som støtter strømpen.
Strømpen kan være godt brukt og relativt frynsete før det utgjør noen fare, og et tau med mye og jevn slitasje blir vanskelig å bruke i taubremser før det utgjør noen særlig sikkerhetsrisiko.
Klatreselen
Av det som utsettes for mest slitasje blant klatreutstyr, er gjerne sentralløkka i selen vår. Sammen med resten av selen bør sentralløkka inngå i det vi kontrollerer av utstyr hver gang vi tar det i bruk. Alle bærende sømmer skal ha en annen farge enn grunnmaterialet – og de må naturligvis være i orden. En sele med for eksempel en ødelagt sort søm på et sort bånd kan fint brukes.
Man kan si mangt og mye om kontroll og bruk av klatreutstyr, men det svakeste leddet i kjeden er som regel ikke tau, karabiner eller annet utstyr, men oss som brukere. Om du er litt usikker på hva du holder på med, så bør du la være.