Hjalp de evakuerte i Gjerdrum: – Dette skulle ikke bli en ekstra belastning

Gratisbutikken skulle bidra til at de evakuerte fikk tak i det mest nødvendige.
Gratisbutikken skulle bidra til at de evakuerte fikk tak i det mest nødvendige. Foto: Norsk Folkehjelp

Hva trenger man når man har mistet alt? Og hva kan en som har alt, bidra med?

Av Ida Kroksæter
Publisert: 18. januar 2021 - 4:16
Oppdatert: 22. desember 2024 - 23:16

19 år gamle Kristine Lindgreen er hjemme på juleferie i barndomshjemmet i Gjerdrum. Til daglig bor hun nå i Tromsø og er lærling i ambulansetjenesten i Nordkjosbotn.

Kvikkleireskredet går 700 meter fra barndomshjemmet. Heldigvis for Kristine og familien rammer ikke skredet dem like hardt som det rammer så mange andre. Familien slipper å evakuere, men Kristine er rastløs og vil gjerne bidra.

Før hun flyttet til Tromsø var hun frivillig i Norsk Folkehjelp Oslo, og er godkjent førstehjelpsmannskap. Men de krevende forholdene i selve skreområdet betyr at det bare er profesjonelle aktører med trening i urban redning som kan lete i skredet, og de skadde tar den profesjonelle helsetjenesten seg av.

– Jeg satt hele onsdag formiddag og var frustrert fordi det ikke var noe jeg kunne gjøre. Så startet jeg en privat innsamling av ting til de som var evakuert og hadde mistet alt de eide. Det var veldig godt å kunne hjelpe til, forteller hun.

Det var veldig godt å kunne hjelpe til.
— Kristine Lindgreen
Det kom inn enorme mengder med klær som skulle sorteres.
Det kom inn enorme mengder med klær som skulle sorteres. Foto: Norsk Folkehjelp

Enorme mengder klær

Bidragene kommer samme dag. Det er behov for alt fra mobilladere til klær. Hun får også med seg flere frivillige fra Oslo, og sammen bruker de noen timer denne dagen på å sortere det som kommer inn.

De blir enige om å komme tilbake dagen etter. Det skal bli starten på en innsats som varer en uke. Hver dag møter mellom fem og syv frivillige fra Norsk Folkehjelp Oslo opp for å hjelpe til i det som blir en gratisbutikk for de evakuerte med 12-timers åpningstider. Kristine er med hver eneste dag.

Det tar heller ikke lang tid før folk kommer med enorme mengder med gaver. Klær, spill, bamser, bleier, bøker, hygieneartikler.

– Det var helt ekstremt. Jeg overdriver ikke når jeg sier at vi har fått inn minst 1000 poser med klær. Det var en enorm giverglede, sier hun.

Hvis jeg hadde mistet alt jeg eide, hadde ikke hatt lyst til å lete rundt i masse poser etter det jeg trengte.
— Kristine Lindgreen

Mengdene med klær og artikler krever organisering. I første etasje på hotellet Olavsgaard må de raskt utvide fra ett til to rom. Barneklær og voksenklær skilles fra hverandre, og sorteres igjen inn i størrelse og type plagg. Mange av de evakuerte som bor på Olavgaard har mistet hjemmet sitt. Andre vet ikke om de noen gang får lov til å flytte hjem, selv om huset fortsatt står.

– Det var viktig for oss å gjøre det så enkelt som mulig for dem. Hvis jeg hadde mistet alt jeg eide, hadde ikke hatt lyst til å lete rundt i masse poser etter det jeg trengte. Vi ønsket at dette ikke skulle bli en ekstra belastning for dem, forteller Kristine.

På Olavsgaard har de nå et mål om at de evakuerte skal kunne få det de trenger helt akutt, som sjampo, klær og mobilladere. I tillegg har de en del bøker, spill og strikketøy slik at de evakuerte også kan koble litt av.

Kristine Lindgreen. Bildet er tatt ved en tidligere andledning.
Kristine Lindgreen. Bildet er tatt ved en tidligere andledning. Foto: Privat

Godt samarbeid

Samtidig, i Holterhallen, etablerer lokale Røde Kors-foreninger et mottak for alt som er mindre akutt, men som de evkuerte vil trenge på sikt.

– Vi hadde et veldig godt samarbeid. Til slutt kom det inn så mye til Olavsgaard at vi måtte kjøre tre biler og en hestehenger med ting til Holterhallen. Og hvis vi plutselig manglet noe, kom de kjørende fra Holterhallen med det vi trengte, sier Kristine.

– I starten tenkte vi mye på barna, men etter hvert innså vi at det også var mange eldre blant de evakuerte, og de var veldig takknemlige for strikketøyet som kom inn. Det gikk fort unna, forteller hun.

Jeg syntes det var fint at folk åpnet seg til oss. De fortalte om husene og historiene sine.
— Kristine Lindgreen

De første dagene bemanner de frivillige gratisbutikken fra 10-22. Etter hver endres åpningstidene til 9-20. Innenfor åpningstidene kan de evakuerte komme og hente noe trenger når de har behov det – eller bare slå av en prat.

– De var kjempetakknemlige, og det var hyggelig å få tilbakemeldinger på det. I tillegg ble vi en samtalepartner som det var enkelt å ta kontakt med. Jeg syntes det var fint at folk åpnet seg til oss. De fortalte om husene og historiene sine. Det var mange som sa at de satte pris på å se et kjent ansikt, og hadde behov for å prate uten at det skulle være veldig seriøst, sier Kristine.

For mange var usikkerheten stor.

– Folk visste ikke helt hva de trengte, eller om de kom til å få flytte hjem igjen. Hvis det var noen som fikk komme hjem, kom de og ga tilbake det de hadde fått fra oss.

Frelsesarmeen tar over

Etter en uke overlater de driften av gratisbutikken til Frelsesarmeen, som har ansatte som er vant til å jobbe med denne type oppgaver.

– De kan også tenke mer langsiktig enn det vi kan som frivillige, så det var godt å overlevere prosjektet til dem.

Tilbake i Tromsø er Kristine på jobb igjen, men katastrofen i Gjerdrum tenker hun fortsatt mye på:

– For meg som kommer fra Gjerdrum er dette veldig nært. Jeg kjente de som ble tatt i raset og mange av de som var på Olavsgaard. Men jeg har fått gjort noe som betyr noe for andre, og det har vært godt å bidra, sier hun.

Publisert: 18. januar 2021 - 4:16
Oppdatert: 22. desember 2024 - 23:16

Relaterte artikler

Norsk Folkehjelp bemannet innsatsleders KO døgnet rundt så lenge redningsaksjonen varte.

Gjerdrum: Slik bidro de frivillige i planleggingen av redningsaksjonen

Eystein Leirheim pg Roger Bjerknes i beredskapsambulansen på Gjerdrum.

Innsatsen i Gjerdrum: «Alle må ut. Nå.»