– Dette er så stort at vi aldri hadde klart det alene. Vi er helt avhengig av frivilligheten, sier Helge Lorentzen, ambulansesjef ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) idet han ser enda en pasient vel av gårde.
Det ambulansesjefen trengte hjelp til, var trygg flytting av pasienter fra SUS’ gamle lokaler på Våland, til det splitter nye sykehuset på Ullandhaug nesten sju kilometer unna.
Den store flyttedagen
16. november var den store flyttedagen. Sykehuset hadde forberedt seg ved å redusere antallet pasienter fra et belegg på normalt rundt 450 og ned mot et ønsket antall på 250. Inntaket av nye pasienter ble redusert, og flere innlagte pasienter ble midlertidig flyttet ut til sykehjem rundt om i regionen. Litt spøkefullt ble regionens innbyggere også oppfordret til å holde seg unna stiger, stiletthæler og bedriftsidrett akkurat denne helgen.
Forberedelser og oppfordringer til tross, det er umulig å forutsi helt eksakt hvor mange pasienter et sykehus vil ha. Spenningen var derfor stor helt fram til søndags morgen. Hvor mange pasienter skulle flyttes? Ble det flere enn de planlagte 250?
Fasiten viste seg å bli lavere. «Kun» 192 pasienter måtte flyttes fra gamle til nye SUS. Det forenklet prosessen, og flyttingen ble unnagjort flere timer foran skjema. Den siste pasienten forlot det gamle sykehuset på Våland før klokka rakk å slå ett.
Kjøringen av de 192 pasientene til enerommene på nye SUS, ble gjort med 55 ambulanser. De kom fra SUS selv, Sørlandet sykehus, Røde Kors og Ønsketransporten. Norsk Folkehjelp stilte sterkt opp og bidro med elleve beredskapsambulanser. Lokallagene fra Jæren, Sandnes, Hå og Stavanger i Rogaland, samt Åmli, Arendal og Kristiansand i Agder, bidro med ambulanser og mannskap. Også fire bergensere tok turen sørover for å hjelpe til med flyttingen.
Nøye planlagt operasjon
Det kanadiske flytteselskapet Health Care Relocations har siden 1993 stått bak mer enn 500 tilsvarende sykehusflyttinger verden rundt. Også prosessen i Stavanger var nøye planlagt.
– Vi har hatt flere møter med sykehuset det siste året for å forberede hvordan vi skulle bidra i flyttingen. Vi i frivilligheten ble tatt imot med åpne armer, og sett på som en viktig bidragsyter. Samarbeidet mellom de ulike aktørene har vært enestående, sier Odd Terje Kvål, sanitetsleder fra Norsk Folkehjelp Jæren som koordinerte innsatsen til Folkehjelpas frivillige.
Søndagen startet klokka 6.25 med ambulanser som kjørte i kortesje, som en perlerad av blinkende blålys mot den svarte novembernatta, fra Ullandhaug og ned til Våland. Drøye seks timer senere var flyttingen unnagjort for ambulansepersonalets del.
Mindre kaos enn fryktet
Den aller første pasienten var det Alexander Torgersen og Silje Opstad fra Norsk Folkehjelp Jæren som fikk æren av å kjøre.
– Pasienten var spent på forhånd, og hadde sovet lite, men hun syntes det gikk veldig bra. Hun sa hun fryktet litt mer kaos enn det viste seg å bli, sier Opstad.
For det ble lite kaos. Transporten fløt fint. Tonen var avslappet og gemyttlig i både ventesonen, ved hentingen av pasienter på Våland og under avleveringen i hovedinngangen på Ullandhaug.
Portørene fraktet pasienter til og fra rommene. En transportsykepleier fulgte hver pasient fra rom til rom. Ambulansepersonalet trillet pasientene til og fra bilene. Et eget løfteteam flyttet pasientene over fra seng, til båre og over i ny seng. Og mens pasienten ble tatt med inn til mottaket på nye SUS, kom teamet med renholdere som vasket og gjorde ambulansene klare for ny transport.
– Dette har vært et teamwork som fungerte bra. Alle hadde fått opplæring i oppgavene de skulle utføre, sier Torgersen.
Prikkfritt i Drammen
Måneden før skjedde det samme i Drammen. Søndag 5. oktober flyttet 20 ambulanser pasientene fra gamle Drammen sykehus til det nye sykehuset på Brakerøya. Fire av disse bilene kom fra Norsk Folkehjelp i Drammen, Horten og Oslo, bemannet med mannskap fra Drammen og Oslo.
– Flyttingen gikk bedre enn ventet. Det kanadiske firmaet ønsket et scenario med 40 prosent belegg, noe som tilsvarte 120 pasienter. Vi flyttet 74, forteller koordinator Roger Bjerknes fra Norsk Folkehjelp Drammen og Sande.
Også Bjerknes kan fortelle om en prosess med god planlegging, der Norsk Folkehjelp tidlig ble inkludert. Dermed gikk også denne frakten som smurt. Ambulansene kjørte problemfritt gjennom byen. Lyskryssene blinket gult, og ved kritiske punkt sørget manuell dirigering for prioritering av pasienttransporten.
– Vi trengte nesten ikke å bremse på turen, sier han fornøyd.
Et varig resultat av flytteprosessen, er at Norsk Folkehjelp i Drammen og Sande har fått et enda bedre forhold til ambulansetjenesten i sin kommune.
– De ser at det fungerer godt å samarbeide med oss, sier Bjerknes.
En happening
Tilbake i Rogaland blir det sagt at operasjonen i Stavanger er Norges største sykehusflytting. Det har ikke vært vanskelig å få folk til å være med på en så stor begivenhet. Med stort og smått, ansatte og frivillige, fra leger, portører, vakter, veivisere, ambulansepersonell, renholdere, støttefunksjoner, flytterådgivere og enda mange flere, var rundt 1500 personer involvert i flyttingen.
– Dette har vært en opplevelse og en ny erfaring. Da vi ble spurt om vi ville være med, var vi ikke i tvil om vi skulle svare ja, forteller Sondre Nordås, som sammen med Turid Gjøvland Tveit har kommet fra Åmli.
Sørlendingene føler seg velkomne. Det samme gjør de fire folkehjelperne fra Bergen. De har ikke med egen ambulanse, men har hjulpet til med å bemanne Stavangers biler.
– Kjøringen har gått knirkefritt. Jeg er imponert over den nøye planlagte flyttingen, og alle de flinke menneskene som bidrar i dette prosjektet, sier Erik Dalen Engesæth.
Steinar Malmin og Thor I. Forberg fra Norsk Folkehjelp Hå føler også at de har vært med på en historisk begivenhet.
– Det er lite sannsynlig at vi får oppleve noe tilsvarende igjen. Her er vi en brikke i et nøye planlagt maskineri, sier Forberg, og får støtte fra sidemannen i ambulansen.
– Vi var aldri i tvil om hvor vi skulle kjøre. Her ser vi nytteverdien av nøye planlegging, sier Malmin.