I forkant av årets IKAR-kongress ble det organisert en egen temadag dedikert til hypotermi for medisinkommisjonen i Krakow. Dagen startet med foredrag om siste nytt innen hypotermiforskning.
Det er mye fokus på å utvikle beslutningsstøtte for hvilke nedkjølte pasienter med hjertestans som skal varmes på hjerte-lungemaskin. Det er ikke alltid man vet om pasienten har fått hjertestans av andre årsaker, for så å bli kalde, eller om hjertestansen skyldes nedkjøling alene.
Informasjon er viktig
Hjerte-lungemaskin krever store ressurser, men alle pasienter som kan overleve skal få denne muligheten. Informasjon fra skadestedet er derfor viktig: Tror man at det er kvelning involvert, som ved drukning eller snøskred? Informasjon om luftlomme eller funnposisjon er viktig å formidle videre til de som skal ta beslutningen på sykehus. I tillegg har varighet av hjerte-lungeredning, kjernetemperatur, kaliumverdi, alder og kjønn har også vist seg å ha betydning. All denne informasjonen sammenfattet i et scorings-system som kalles HOPE (Hypothermia Outcome Prediction After ECLS).
Som mannskaper i felt har vi ikke all denne informasjonen, og regelen for oss er at nedkjølte pasienter med hjertestans skal få HLR helt frem til sykehus så langt det lar seg gjøre. Imidlertid er det viktig at vi oppgir viktig og riktig informasjon videre i behandlingskjeden, for eksempel ved hjelp av rapporteringsskjemaet i skriveblokken til hypotermiløftet.
HLR helt fram til sykehuset
I Polen har de gjennomgått data fra 218 nedkjølte pasienter med ubevitnet hjertestans, og pasienter med alle grader av nedkjøling ble inkludert. Overlevelsen var på 27,5 %, og det var kun pasienter med alvorlig grad av nedkjøling som overlevde. Ut ifra hva man vet om nedkjøling og hjertestans gir dette mening, da det kun er alvorlig nedkjølte som kan ha fått hjertestans av nedkjøling alene, og dermed har fordelen av nedkjølingens beskyttende effekt på hjernen.
Av de som overlevde hadde 83,3 % god funksjonsevne i etterkant. Interessant er det også at nesten 50 % av de som overlevde hadde asystole (ingen hjerteaksjon) som første hjerterytme, noe som i andre hjertestanssituasjoner er et tegn på dårlig prognose. Dette er nok en bekreftelse på at nedkjølte pasienter med hjertestans skal få HLR helt frem til sykehus, uavhengig av om hjertestansen er bevitnet eller hva som er første rytme.
Testing i kuldekammeret
Hypotermidagen i Krakow ble avsluttet i et kuldekammer med 28 minusgrader og mulighet for å simulere vind. Her testet vi først ulike materialer for å hindre nedkjøling med bruk av termisk kamera for å påvise varmetap. Det ble veldig synlig hvor betydelig ledningstapet til bakken (her betonggulvet) er – uansett hvilke enkle isolasjonsmaterialer man tar i bruk. Viktigheten av et liggeunderlag under pasienten kan derfor ikke presiseres nok!
I tillegg fikk vi en demonstrasjon av hvordan ulike verktøy for luftveishåndtering oppfører seg under så kalde forhold, og logisk nok blir alt av plastmateriale stivt og uhåndterlig. Et lurt triks kan være å ha pocket-masken på innerlomma i kaldt vær, slik at det er mulig å brette den ut og forme den når du trenger å ta den i bruk.
Til slutt gjorde vi en evakueringsøvelse i kuldekammeret med en hinderløype i mørke, sprutende regnvær, vind og de 28 minusgradene. Vi fikk nok alle kjenne på begrensningene og håpløsheten ved å jobbe under slike forhold, og samtidig reflektert over hva det er mulig å bidra med av førstehjelp når alt er glasert av is.