En ettermiddag midt i desember kommer det ei melding fra politiet i Troms til Norsk Folkehjelp Midt-Troms. De ønsker bistand til en redningsaksjon i Rostadalen.
Dalen ligger i Målselv i indre Troms, og strekker seg helt til grensa mot Sverige. Den er et populært turmål både på sommer og vinters tid, men er også et sort hull for nødnett- og telefondekning.
Ingen sikt i KO
Fra depoet på Finnsnes er det to timer kjøretid til oppmøtestedet. 15 mannskaper og to politipatruljer rykker umiddelbart ut. Trine Lise Sommerbakk utpekes som operativ leder fra Norsk Folkehjelp, og skal lede aksjonen sammen med politiet.
Det de foreløpig vet, er at to hundespann var ute på tur. De ble overrasket av dårlig vær og kom bort fra hverandre. Kun én av dem kom tilbake som avtalt.
– Vi har iverksatt så raskt vi kan, og er på veien under en halvtime etter at alarmen gikk. Men vi vet jo at når vi kommer fram til oppmøtestedet er det allerede to timer siden han ble meldt savnet av politiet, forteller Sommerbakk.
Mens de kjører fra en fin vinterdag på Finnsnes, begynner de å skjønne konturene av forholdene når de nærmer seg.
– Vi planlegger underveis, ser på kartet og åpner Yr. Når vi ser på værmeldinga i Rostadalen, skjønner vi at dette blir krevende. Og det blir stadig værre.
Værmeldingen viser mye snø, 15 minusgrader og opptil 30 sekundmeter i vindkastene.
– Framme på oppmøtestedet er det kaotisk. Tidvis ser vi noe, tidvis ser vi overhodet ikke noen ting.
Værvakt i gangen
Den første planleggingen på stedet gjøres i framsetet av politibilen, før de får trekke inn i et hus i nærheten.
– Vinden er så sterk at det må stå en vakt i yttergangen for å passe på så ikke tingene blåser avgårde når noen skal inn eller ut, forteller Sommerbakk.
– I utgangspunktet er dette et ganske enkelt henteoppdrag, men vi må forberede oss på en redningsaksjon der vi potensielt blir nødt til å avbryte innsatsen fordi det er for utrygt på grunn av været og skredfare.
Mannskapene får beskjed om å pakke pulker og eget utstyr. De må være forberedt på at når de går inn i området, kan de risikere å måtte bli der i mange timer.
De har likevel håp om det skal gå bra. Den savnede har erfaring med å være ute og er godt rustet for å klare seg. Han har også gjort noen smarte valg underveis:
– 2-3 timer tidligere hadde bekjente kontakt med han på Whatsapp. Han hadde fått sendt en posisjon og sagt at han skulle prøve å søke ly i sleden, forteller Sommerbakk.
Han hadde gitt beskjed om det var så sterk vind på stedet at han måtte binde sleden fast i busker for at den ikke skal blåses avgårde. I retur hadde hadde han fått tips om å ta med hundene inn i sleden, slik at han kan holde på varmen lengst mulig.
Vanskelige ledervurderinger
Det haster med å finne han. Men først må Trine Lise og resten av aksjonsledelsen gjøre noen viktige vurderinger.
– Når man skal sende mannskaper inn i et slikt område, må man ta noen valg når det kommer til sikkerheten. Jeg må tenke på hvem jeg skal sende inn og hvem jeg skal sende når. Jeg kan ikke sende alle inn med en gang, for da har jeg ingen igjen hvis noe skjer, forteller Sommerbakk.
Mannskapene fra sin egen organisasjon kjenner hun godt, men det mange fra andre organisasjoner hun ikke kjenner. Hvordan kan hun ivareta deres sikkerhet?
– Vi må kartlegge hva de vi ikke kjenner kan. Det viser seg at ett av mannskapene som er på vei, har fagkurs skred og vi blir fort enige om at han skal bli med den første puljen. Han kan gjøre gode vurderinger av området.
Lederne i KO kjenner på et stort ansvar.
– Det største aspektet her, er sikkerhetsvurderingene. Det er fjell og daler. Det er dårlig sikt. Det er mørkt, og skredfaren er potensielt stor.
I tillegg er det dårlig dekning i området og aksjonsledelsen har ikke mulighet til å spore mannskapene slik de vanligvis gjør. Til det, er de avhengig av mobildekning.
– Vi får lagt en foreløpig plan. Det første punktet på planen er at de skal kjøre inn til et bestemt sted og gi tilbakemelding på været, nødnettdekningen og om er det greit å fortsette innover i dalen.
Etter dette punktet er det ikke dekning lenger.
Kartet som ikke stemmer
I KO har de også hentet inn kart over løypetraseer. Det er mye utfart i området, med både scooter- og skispor.
– Vi legger en plan ut ifra det vi har, men får ganske raskt beskjed fra mannskapene som er på vei inn, at de traseene ikke stemmer.
Det viser seg at scooter-traseen er flyttet. Planen må skrotes og de må begynne på nytt. Samtidig er sikten er så dårlig at mannskapene må kjøre etter GPS-en, og ikke etter det de ser.
– De har lite kontroll på hva som er der ute, men de ser det likevel forsvarlig å fortsette, forteller Sommerbakk.
Heldigvis trenger de ikke kjøre så veldig mye lenger.
– Vi får beskjed om at de har gjort funn av en slede og masse nedsnødde hunder. Oppi sleden ligger hundeføreren sammen med en hund, og alle er i live.
Trine Lise får med seg at de umiddelbart tar fram hypotermiutstyr og begynner å behandle mannen, som er veldig kald.
– De gjør en kjempegod jobb med å få ivaretatt han, sier hun.
Gode valg
De jobber raskt, får på mannen tørre og varme klær, og får både mannen og hundene over i pulker og sleder.
– Vi ser at vi hadde masse dyktige mannskaper med oss inn i denne aksjonen, både fra Norsk Folkehjelp, andre organisasjoner og fra politiet. Det har bidratt til at dette har gått så bra som det kan gå, sier Sommerbakk.
Men hun vil også rose mannen som var savnet:
– Har gjorde noen veldig gode valg. Han sendte posisjon mens han fortsatt hadde strøm på telefonen, pakket seg ned og sikret sleden. Han hadde gjort det optimalt for seg selv, slik at vi kunne finne han så raskt som mulig og ta han tilbake i sikkerhet.
