I løpet av de siste månedene har Arnøya i Troms og Meløy i Nordland fått nye folkehjelpslag. I tillegg har det tradisjonsrike lokallaget i Berlevåg i Finnmark tatt initiativ til å få ei egen søk- og redningsgruppe. De tre kommunene som disse lagene hører til, har til sammen drøye 10.000 innbyggere.
Norsk Folkehjelp Berlevåg har eksistert siden 60-tallet og har lange tradisjoner for å bidra til lokalsamfunnet i en av de nordligste kommunene i Norge. Står man i Berlevåg sentrum skiltes det ikke til Roma eller København som så mange andre steder, men til Nordkapp-platået og Nordkappbanken.
I det skogløse relativt flate terrenget har det ikke vært mange leteaksjoner opp gjennom årene, men behovet for en god beredskap er like fullt til stede.
− Det kommer til å skje noe her også. Vi har mye scooterkjøring her på vinterstid, i tillegg til stor fiskenæring og turisme sier Daniel Sivertsen, som er styremedlem og en av initiativtakerne til den nye redningsgruppa.
− Norsk Folkehjelp har vært lenge i Berlevåg, men vi har aldri hatt en operativ redningsgruppe. Det prøver vi å få til nå.
15 medlemmer har møtt opp en onsdagskveld i september for å få en introduksjon til Norsk Folkehjelps beredskapsarbeid og en tjuvstart på søk- og redningskurset de ønsker å ta.
Hele dagen har nyheten om leteaksjonen etter en savnet fisker utenfor Båtsfjord i nabokommunen Vardø gått på radioen.
− Der ville vi definitivt ha bidratt hvis vi kunne, sier Sivertsen.
I garasjen ved folkehjelpshuset står mye utstyr allerede klart. De har kart, redningspulk og bårer klare, men mangler foreløpig mannskapene.
− Vi håper å få flest mulig gjennom grunnkursene i løpet av høsten, sier Sivertsen.
Ferskinger på Arnøya
Litt lenger sør, på Arnøya i Troms, bor en gjeng uten de samme røttene i folkehjelpa, men med det samme drivende ønsket om å bidra til trygghet i lokalsamfunnet.
− Vi er helt ferske i gamet, så vi må bare prøve oss frem. Det er ei spennende tid, sier Bengt Simonsen, leder i Norsk Folkehjelp Arnøya.
Laget ble stiftet for bare noen uker siden og har foreløpig 16 medlemmer. Felles har de et ønske om en bedre beredskap på øya de bor på − og i kommunen for øvrig.
− Alle har sett behovet, og på det første møtet vårt var det stor enighet om å starte opp ei gruppe, sier han.
Arnøya ligger i Skjervøy kommune, som har drøye 2900 innbyggere. På selve Arnøya bor rundt 300 av dem. Øya er som mange andre steder i Troms omringet av høye og bratte fjell – noe som tiltrekker seg stadig flere toppturentusiaster på vinterstid.
− Det er enormt stor rasfare her på vinteren, og det er hovedsakelig det som har fått oss
til å komme i gang. Det blir mer og mer skiturisme her hvert år, og vi vet ikke hvor mye guidene egentlig kan om forholdene her ute. Det er litt skummelt å tenke på, sier Simonsen.
Det kan være en utfordring å bo på Arnøya på vinteren. Veiene være stengt i dages- eller ukesvis på grunn av rasfare. Legekontoret, kommunesenteret og beredskapsressursene ligger alle på fastlandet.
− Før eller senere skjer det noe også her, og etter min mening har vi generelt en ganske dårlig beredskap her ute. Vi er helt avhengig av båt eller helikopter dersom noe skjer, og blir veien til fergeleiet stengt i lengre tid er vi helt isolert.
Kommunen ser også fordelene med å ha ei gruppe som løfter beredskapen på Arnøya, og har gitt laget møte- og lagerrom som de får bruke gratis.
− Det sier litt om hvor stort ønsket om en bedre beredskap her ute er, sier Simonsen.
I tillegg til skiturisme er scooterkjøring en populær vinteraktivitet på øya. Senest i 2012 ble en scooterkjører tatt av et skred som ble utløst av en annen fører. Heldigvis gikk det bra den gangen.
− Skredberedskap er det første vi ønsker å få på plass. Vi tenker også på muligheten for å bygge beredskap på sjøen, men det ligger nok litt lengre fram i tid, sier lederen.
Forebyggende arbeid
Lengst nord på Helgelandskysten ligger en kommune som også opplever en økning i turismen. I Meløy er det Svartisen, fantastiske fjell og en skjærgård med 700 øyer som frister turistene.
− Vi har ikke så mange leteaksjoner her, men ønsker å være i beredskap når noe først skjer. Vi kommer først og fremst til å være aktive på ulike idrettsarrangementer og konserter. I tillegg ønsker vi å bidra til det forebyggende arbeidet og førstehjelpsopplæring i befolkningen. Det er ikke så mange andre ressurser her i området, sier Erlend Bech Steffensen, som er leder i Meløy.
− Vi er en kystkommune. Tradisjonelt har beredskapen her vært rettet mot fjellene, men vi ønsker også å satse på vannredning, sier han.
Meløy er en kommune strekker seg langt mellom nord og sør. En kjøretur fra den ene enden til den andre vil ta en times tid.
− Målsettingen vår er å være et lag for hele kommunen, slik at alle skal ha det samme tilbudet, uansett hvor de bor. Det legger litt press på oss, sier Steffensen.
Nå jobber laget med å skaffe midler til uts- tyr og kursing av de 11 mannskapene som
foreløpig har meldt sin interesse. Øverst på utstyrs-ønskelista står ei SAR-redningsbåre, grunnutstyr til mannskapene og utstyr til vinterberedskap.
For å tiltrekke seg nye mannskaper har de valgt å be om en kort søknad fra de som er interessert.
− Det er ikke noen høy terskel for å bli med her, det handler mest om å speile våre forventninger og bli litt kjent med de som ønsker å bli med. Det er viktig å ha ei gruppe med god dynamikk, sier Steffensen.
Noen av medlemmene har erfaring fra Røde Kors fra før, men alle ønsker å ta folkehjelpas kurs.
− Alle ønsker å gå gjennom grunnopplæringen, selv om de kanskje har gått lignende kurs tidligere. Det handler både om å se hvordan ting gjøres i Norsk Folkehjelp, for samholdets del, og for å få frisket opp kunnskaper, sier Steffensen.
Må skape tryggheten selv
Stein Arnold Kristiansen, første nestleder i Sentralt Sanitetsutvalg, gleder seg stort over de nye initiativene i Nord-Norge.
− Det handler om å forstå verdien av trygghet, og beredskap er viktigere jo lengre unna det offentlige man bor. Dette er resultatet av at man må ta i et tak selv, hvis man skal lykkes med å skape trygghet lokalt. Man kan godt vente på at det offentlige skal komme og gjøre en innsats, men det går raskere hvis man gjør det selv, sier han.
Selv er Kristiansen frivillig i Norsk Folkehjelp Tromsø, som naturligvis er det største laget i region nord.
− Det er kjempeartig å se det som skjer rundt oss her, og at det ikke bare er de store tettstedene og byene som får det til, sier han.