Egenberedskap er mer enn hermetikk og knekkebrød

Norske myndigheter anbefaler at vi er forberedt på å klare oss selv i én uke dersom en krise skulle oppstå. Dette er noe mange kan få til, og det gir trygghet for den enkelte. 

Samtidig er det et viktig bidrag til at kommunene og nødetatene vil kunne fokusere på de som trenger det aller mest i en slik situasjon, som eldre og syke.

Mat, drikke og varme er naturlig nok kjerneelementer i enhver plan for å klare seg selv i en periode, noe vi skal komme tilbake til. Men vi starter med å snakke om fellesskap og mental motstandskraft mot påvirkning fra aktører som ikke vil oss godt. Dette er nemlig også svært viktig når målet er god egenberedskap!

Samarbeid og fellesskap - en stor ressurs i kriser  

«Beredskapsvenn» ble kåret til årets ord i 2024 av Språkrådet, som sa at ordet «minner oss om at vi står sterkare saman enn kvar for oss». 

Ingen trenger å klare alt alene, og for å si det enkelt: Beredskapsvenner hjelper og støtter hverandre når omgivelsene er usikre og uforutsigbare. Fordi sammen er vi sterkere! 

Kanskje har du plass til litt ekstra vann, mens naboen har vedovn og kan invitere deg over når det er strømbrudd og kaldt? Da har dere allerede et godt utgangspunkt for å hjelpe hverandre. 

Måtene man kan gjøre det på, er mange. Det kan være like aktuelt og viktig å dele kunnskap og emosjonell støtte som å dele stormkjøkken eller DAB-radio. Og selvfølgelig: Still gjerne opp som beredskapsvenn for andre uten å forvente noe tilbake. 

Mental motstandskraft mot påvirkning

Når hverdagen blir snudd på hodet i en krise, kan feilinformasjon spre seg fort. Dette kan til og med skje fordi noen har det som mål.  

Desinformasjon er falsk informasjon som spres med vilje for å skade samfunnet eller tjene penger. Så når det går en kule varmt, er det ekstra viktig å holde hodet kaldt! Husk at informasjonen du får, påvirker valgene du tar. Derfor bør du være nøye med hvilke informasjonskilder du bruker i en krisesituasjon og tenk over hvilken informasjon du deler videre med andre.  

Vi anbefaler å søke informasjon om hva som skjer og hva du bør gjøre fra myndighetenes kanaler og fra redaktørstyrte medier som er underlagt Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten.

Kommunen din kan også gi viktig informasjon i en krise. Dersom strøm, internett og mobilnett faller ut over en lengre periode, vil kommunene opprette lokale møtepunkter for befolkningen. Her kan folk komme for å få viktig informasjon om situasjonen, samt mulighet til å kontakte nødetatene.

Slik kommer du i gang (uten å tømme lommeboka)

Når det gjelder mat, drikke og varme, så trenger egenberedskap hverken å være dyrt eller gjøres ferdig på én dag. 

Ta gjerne utgangspunkt i denne sjekklisten for egenberedskap. Hva er dine behov? Hva har du allerede? Hva mangler du? 

Start med å få på plass to-tre av de viktigste tingene først, som for eksempel noe vann og noen ekstra matvarer med lang holdbarhet. Deretter kan du fylle på gradvis.

De fleste kan fint få på plass et nyttig beredskapslager uten at det koster skjorta. Det meste av det man trenger er helt vanlige ting som du får kjøpt i dagligvarebutikker, apotek og butikker som selger friluftsliv- og husholdningsprodukter. 

Husk å sjekke lageret ditt jevnlig – helst en gang eller to i året. Se etter at mat og drikke fremdeles er holdbart, at det du har av utstyr fungerer, og at batterier ikke er utladet.

God egenberedskap handler ikke om å gå rundt og være redd for alt som kanskje kan skje – det er en praktisk investering i økt trygghet for deg selv og de rundt deg. Og gjennom god egenberedskap bidrar du til hele Norges beredskap!