Egenberedskap

De viktigste grepene for egenberedskap

• Lys og varme

  • De fleste boliger har strøm som eneste varme- og lyskilde. Ved langvarig strømbrudd kan det fort bli både kaldt og mørkt inne. Derfor er varme pledd, stearinlys, lommelykt, gass, parafinovn/ved for peis nevnt i sjekklisten. Det anbefales at du setter deg godt inn i alternative oppvarmingsmetoder og sørger for sikker bruk.

    Dersom du ikke har muligheten for alternative oppvarmingsmetoder så er det viktig å kunne ha sted å oppholde deg. Kanskje du kjenner noen med peis? Da snakker vi om konseptet beredskapsvenn, vi snakker mer om det snart.

• Mat og vann

  • Vi anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Da dekker du minimumsbehovet for en uke, hvis noe skulle skje med vannet i springen. Du trenger vann til både drikke, matlaging og hygiene. Noe av væskebehovet kan dekkes med jus, brus og andre alkoholfrie drikker.
    

    I en krise er det ikke sikkert du får handlet mat. Derfor bør du ha nok mat for en uke til alle i hjemmet. Tenk gjennom hvordan du skal tilberede maten dersom strømmen eller vannet er borte. Bruk maten som har kort holdbarhet først, som kjøle- og frysevarer.
    
    

• Betalingssystem

  • Selv om betalingssystemet i Norge er trygt og effektivt, kan det oppstå feil, eller systemet kan bli utsatt for angrep eller andre uønsket hendelser. Derfor anbefales at alle har flere betalingsalternativ. Flere betalingsalternativ kan avgrense konsekvensene dersom du ikke lenger kan betale slik du bruker.

• Beredskapsvenn

  • Det kan være krevende å planlegge egenberedskap for en uke. Husk at familie, venner og naboer kan hjelpe hverandre og samarbeide om gode løsninger. Samarbeid og fellesskap er en stor ressurs i kriser. Snakk med dem rundt deg om hva som kan skje, hvordan dere kan bli rammet, og hvordan dere skal klare dere sammen.

• Beredskap i ditt nærområde

  • Oppmøtested

    Alle kommuner skal ha ett eller flere forhåndsdefinerte steder hvor innbyggerne kan møte opp for å få informasjon, veiledning og støtte dersom strøm, mobilnett og internett ikke fungerer.

    Tilfluktsrom

    Tilfluktsrom er et beskyttet rom eller anlegg beregnet for å gi mennesker fysisk vern ved krigshandlinger eller andre alvorlige hendelser. Myndighetene vil varsle når det er behov for å gå i dekning i tilfluktsrom.

    Oversikt over offentlige tilfluktsrom finner du på https://kart.dsb.no. I tillegg er mange private bygg utstyrt med et tilfluktsrom for de som oppholder seg i bygget.

    Signalanlegg

    Det er plassert over tusen sireneanlegg rundt om i landet som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Sirenene er stort sett plassert i byer og tettsteder, og signalene kan høres av over halvparten av befolkningen.

    Sivilforsvaret tester sirenene to ganger i året - vanligvis klokken 12:00 andre onsdag i januar og juni. Signalet som sendes ut betyr "Viktig melding – søk informasjon". Tyfonene tuter da i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene.

    Hvis du hører dette signalet betyr det i praksis at du skal søke informasjon om hva som skjer og hvordan du skal forholde deg. Dette blir gitt gjennom ulike medier, for eksempel radio, tv, myndighetenes nettsider og sosiale medier.

• Kildekritikk

  • Det er viktig å vite hvor du kan fine korrekt informasjon. I en eventuell krisesituasjon kan feilinformasjon og falske nyheter spre seg fort. Det er også sannsynlig at noen sprer feilinformasjon for å spre usikkerhet i befolkning. Derfor er det viktig å sjekke kildene du får informasjonen fra og tenker over hva du deler videre:

    • Søk informasjon fra myndigheter og redaktørstyrte journalistiske medier. 

    • Vær ekstra på vakt når du får informasjon som virker overraskende, skremmende eller gjør deg sint.

    • Sjekk hvem som står bak informasjonen du får. Noen kan spre feilinformasjon med vilje.

    • Vær oppmerksom på at både tekst, lyd, bilde og video kan manipuleres.

    • Tenk over hvilken informasjon du deler videre.
• Psykisk helse i kriser

  • I kriser og i møte med usikkerhet er det normalt å oppleve bekymring, negative tanker, dårlig søvn, uro og andre sterke følelser. Noen blir mer påvirket enn andre. Da er det flere tiltak man kan gjøre og anbefale til andre.
    

    Bruk tiden på det du kan gjøre noe med, gjerne noe konkret som kan hjelpe deg med å samle tankene dine og å være til stede. Fortsett i størst mulig grad med de rutinene du er vant med, for eksempel faste måltider og personlig hygiene. Oppsøk andre mennesker. Ta kontakt med venner, familie og andre hvis det lar seg gjøre. Sosial kontakt gir oss mulighet til å dele våre tanker og måter å håndtere ting på.