Frivillige ildsjeler i Norsk Folkehjelp arrangerer språkkaféer, kinobesøk, svømmeopplæring, fjell- og fisketurer, besøk hos eldre, ulike typer idrett og førstehjelpsopplæring, for å nevne noe. Alle aktivitetene er viktige tiltak for et bedre samfunn.
Med alt som skjer, har de frivillige mer enn nok å drive med. Men mange av dem er også opptatt av klima og miljø – uten at det går på akkord med de øvrige aktivitetene.
Ingen bruk av engangsservise
Norsk Folkehjelp Sunnhordlands språkkaféer har så mange deltakere at det egentlig er duket for bruk av papptallerkener og plastbestikk. Men det vil laget ikke ha noe av.
– Vi bruker ikke engangsservise, men servise som er tilgjengelig i lokalene. Frivillige lag og organisasjoner får gratis tilgang til kommunale lokaler, og lokalene er utstyrt med alt som trengs av kopper, glass og tallerkener, forteller Susan Abdallah, leder av Norsk Folkehjelp Sunnhordland.
Alt som kan brukes flere ganger får en tommel opp fra Sunnhordland-laget. Og det gjelder ikke bare servise. Her lager de også nye handlenett med stoff fra gamle 1. mai-paroler.
– Flere av parolene skal ikke brukes om igjen. Og da er det fornuftig å lage handlenett av dem, mener Abdallah.
– Det beste er om vi kan flette inn klima og miljø i aktiviteter vi allerede har, da er det lettere å få det til.
Unngår matsvinn
I Norsk Folkehjelp Sunnhordaland tar de seg også god tid til å kildesortere alle matrester, og de kjøper inn mye frukt, for det blir som regel spist opp. Det som blir til overs, tar folk med seg hjem.
– Vi har en god relasjon til folk, og derfor er det lett å spørre om noen vil ta med seg litt frukt hjem. På den måten unngår vi matsvinn, sier Abdallah.
Det som er til overs etter språkkaféer og andre treff deles ut til dem som vil ha. Står det for eksempel en kake igjen, kan den leveres på sykehjemmet ved siden av. Store mengder mat kan være vanskeligere å bli kvitt, som for eksempel ved ettårsmarkeringen av krigen i Ukraina i fjor, da det stod igjen en stor suppegryte med borscht.
– Vi lurte litt på hva vi skulle gjøre med den, men så tok vi med oss gryta til Litlabø mottak for enslige mindreårige asylsøkere. De som bor der deltar sjelden i våre aktiviteter, fordi det er et stykke å gå. Da vi kom inn døra, kunne ungdommene lukte maten, og da kom de bort til oss med en gang. Det var veldig fint, forteller Abdallah.
Økologisk matproduksjon i Bodø
Det er miljøvennlig å ikke kaste mat. Men klima og miljø handler også om hvordan maten produseres. I Norsk Folkehjelp Bodø er de opptatt av økologisk jordbruk.
– Vi har lært å dyrke ulike typer frukt og grønnsaker i Bodø Økologiske Besøkshage. Akkurat nå er vi i gang med potetdyrking. I våres besøkte vi lokale bønder, og så satte vi poteter like før sommeren. Den første uka i juli hyppet vi potetene, og til høsten blir det opptak. På den måten følger vi hele prosessen, og lærer om hvordan vi kan produsere mat til eget forbruk, forteller Margarita Basista, aktivt medlem av lokallaget i Bodø, og en av dem som driver språkkaféen.
Økologisk mat
I tillegg til potetdyrking er Bodø-laget opptatt av ulike temaer som dreier seg om matproduksjon, som «Brød», der alle deltakerne får i oppgave å finne fram en oppskrift på brød fra sitt hjemland. På den måten lærer alle om ulike typer korn og mel, og hvordan de kan bake sitt eget brød. De blir kjent med ulike kulturer, samtidig som de er med på å ivareta sin egen.
– Vi har også hatt temaet «Syltetøy», der vi har laget vårt eget økologiske syltetøy med selvplukkede frukt og bær fra den lokale marka, forteller Basista.
Alle barna får sykler
60 mil lenger sør, i Malm i Steinkjer kommune, er det noe annet enn syltetøy de får med seg hjem. Her er det nemlig sykkelutdeling for alle nyankomne barn.
– De fleste barn i Norge får seg en sykkel når de blir gamle nok. Derfor har vi fått til en avtale med XXL på Steinkjer, hvor vi har fått kjøpe rimelige sykler. Dermed kan alle nyankomne barn få en ny sykkel, på like fot med de andre barna, forteller Walfred Andersson, leder for Norsk Folkehjelp.
Sykling er en miljøvennlig aktivitet, som det er både fint og viktig at barna lærer seg. Lokallaget i Malm arrangerer også fisketurer for flyktninger, tilflyttere og innvandrere, i tillegg til alle de andre aktivitetene som finner sted hver onsdag.
– De elsker å fiske. Og det er både økologisk og gratis. Bare se hva oppdrettsfisken koster på butikken. På fisketurene våre får deltakerne både økologisk torsk, sei og hyse. Det var til og med en som fikk en ørret på to kilo, forteller Andersson fornøyd.
Plastpirater i Kongsvinger
Enda 60 mil lenger sør foregår det mange aktiviteter i regi av Norsk Folkehjelp Kongsvinger. Laget driver blant annet språkkafé, og arrangerer familiedager og sommer- og juleavslutninger. Og miljøvennlige aktiviteter blir det også tid til, som ryddedag med plastpirater.
– Nå i våres hadde vi ryddedag i Kongsvinger sentrum, og det syntes folk det var fint å være med på. Barn og voksne holdt på i to timer, og plukket en hel henger full med avfall. Ungene fikk hansker, gul vest og plukkestav. Etterpå fikk de diplom som bevis på at de er ekte plastpirater, forteller Monica Olsen, styremedlem i Kongsvinger-laget.
Ombruksuke og klesbyttedag
Folkehjelperne i Kongsvinger er også med på å arrangere både ombruksuke og klesbyttedag. På den måten blir det kastet færre klær, samtidig som folk synes det er fint å få noen plagg de ikke har hatt tidligere.
– Vi har vært med de tre siste gangene. Hele 600 plagg byttet eier bare i Kongsvinger. Det er et veldig bra tiltak, og vi har bare fått gode tilbakemeldinger. Barna blir også mer og mer engasjerte i dette, forteller Olsen.
Selv om det var flest lokale innfødte som deltok på den forrige klesbyttedagen, håper Olsen på at flere flyktninger får øynene opp for det populære tiltaket. Når klær brukes på nytt og erstatter nykjøp, er det bra for miljøet. Laget er også involvert i andre tiltak for gjenbruk av klær.
– Vi støtter en systue som syr om klær, tre dager i uka. Vi er med å betale husleia. Anne, som driver systua, er vara i styret vårt. Deltakerne er innvandrere i Kongsvinger kommune, både bosatte og beboere på mottaket. På systua snakker de bare norsk mens de syr om og reparerer klær og stoffer, forteller Olsen.
Omatt systue, som er et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Human-Etisk Forbund, får brukte stoffer og møbler fra befolkningen i Kongsvinger. I systua er alt gjenbruk.
– Det er fint å kunne bidra med noe, å vite at vi faktisk kan gjøre en forskjell for noen. Det gjør godt i hjertet, sier Monica Olsen.
Klima og miljø er grunnsteinen
Helt sør i Norge, i Kristiansand, reiser Solidaritetsungdommen kun kollektivt. De har også bestemt seg for å bare ha vegetarmat på alle møter.
– Klima og miljø er grunnsteinen i alle valgene vi tar, ikke minst når vi sitter på årsmøtet og planlegger hvordan neste år skal se ut, forteller Sarah Taif, leder av Kristiansand Solidaritetsungdom. – Vi tror på forskningen som beviser at klimaendringene er menneskeskapt og at klimakrisen må løses i fellesskap. Det er mange av oss som har klimaangst og er veldig redde. Det er jo vi som skal overta denne kloden.
Solidaritetsungdommene har også arrangert gjenbruks-juleverksted og deltatt i klimademonstrasjoner for å vekke både politikere og vanlige folk.
– Vi er en gjeng med ungdom som engasjerer oss veldig. Vi vil at samfunnet skal bli mest mulig solidarisk. Uansett hvilke andre kamper vi kjemper, vil bærekraft alltid være nødvendig for å nå framtidsmålene våre. Hvis jorda blir ulevelig, er alt annet mindre viktig, understreker Taif.