Logman har ambisjoner, får vi snart høre når vi møtes på Sandstad kulturhus. Bygget er en nedlagt skole, der barn i generasjoner har lært sin norske abc. Nå har det blitt en viktig møteplass for både nye og etablerte hitterværinger. Her driver Norsk Folkehjelps lokallag på Hitra og Frøya språkkafé, aktiviteter og brobygging mellom mennesker med ulik bakgrunn.
– Hva var det som trakk deg til Folkehjelpa?
– Da jeg kom til Norge, bodde jeg først på mottak og ble deretter bosatt her i kommunen. Jeg meldte meg tidlig inn i Norsk Folkehjelp, for medlemmene der var raskt ute med å si «velkommen til Norge» til nyankomne tilflyttere. De viste oss rundt, og vi ble spurt om vi ville hjelpe til litt. De sa det var «gratis» og «dugnad», noe jeg i begynnelsen aldeles ikke skjønte hva var, forteller Logman med latter i stemmen.
Han opplever at det er en stor fordel for innvandrere som vil lære norsk å delta i frivillig arbeid, men det stopper ikke der. Frivillig arbeid kan også fungere som motstandskraft mot fascisme og rasisme blant nordmenn og blant innvandrere som har bodd i Norge lenge, mener han.
– Når vi gjør noe sammen på fritida, blir de fleste mer tolerante. Vi får større forståelse for hverandre. Når vi blir bedre kjent, får ulikhetene mindre betydning.
Mistet familie og venner i krigen
Etter at borgerkrigen i Sudan blusset opp igjen i 2023, er flere hundre tusen mennesker drept. Både søsteren og broren til Logman er blant det døde. I tillegg har han mistet andre familiemedlemmer og flere venner.
– Hjembyen min har blitt bombet igjen, og vi har mistet mange mennesker vi er glad i. Det har vært veldig tungt for oss i familien her, sier han stille.
Fra Logman flyktet fra byen Al Fashir i Darfur-regionen i Sudan til han endte opp på Hitra, gikk det flere år. Etter hvert fikk også kona hans komme etter.
Krig er fortsatt en del av hverdagen for befolkningen i Sudan, understreker han, men vi hører bare ikke så mye om den. Den preger ikke nyhetsbildet i Norge like tydelig som krigene i Palestina, Libanon og Iran. På Hitra bidrar han og de andre medlemmene i Sudansk forening til å gi lokalsamfunnet innsikt i situasjonen i hjemlandet hans.
– Mange her kjenner ikke Sudans historie. Vi prøver å fortelle litt om hva som skjer og hvorfor folk har måttet flykte, sier han.
Blir del av noe større
Krigen i Sudan drives av maktkamp, politiske konflikter, etniske motsetninger og kampen om naturressursene. Norsk Folkehjelp formidler nødhjelp gjennom sine lokale partnere i landet, men arbeidet må av sikkerhetsmessige grunner nå ledes fra Nairobi i nabolandet Kenya. For Logman Adam er det viktig at organisasjonen han er med i også arbeider i Sudan.
– At vi i Norge er med på å redde liv i Sudan gjennom vår innsats her, betyr mye for meg. Gjennom det opplever jeg å være en del av noe større. Jeg har selv opplevd krigen, og vet at det er vanskelig å drive hjelpearbeid inne i Sudan, sier han.
Støtten fra lokalsamfunnet har betydd ekstra mye. Naboer, venner og frivillige har stilt opp med blomster, omsorg og praktisk hjelp. De har også organisert en aksjon for å samle inn klær og utstyr til mennesker som er rammet av krigen.
– Jeg kan ikke beskrive hvor mye denne støtten betyr. Vi har følt at folk virkelig bryr seg om oss, sier Logman.
– Skaper relasjoner
Miriam Aclima Baglund er også aktiv i Norsk Folkehjelps lokallag. Hun forteller at aktivitetene i laget samler både norske innbyggere og mennesker som har kommet hit til øykommunene fra blant annet Ukraina, Sudan, Syria, Polen, Balkan og Baltikum.
– Tilflytterne forteller ofte at slike møteplasser er viktige. Her skapes gode relasjoner i trygge omgivelser, og folk får hjelp til å forstå både små og store ting i hverdagen. Mange lever langt fra familie og venner og trenger et sosialt nettverk, sier hun.
Sammen med andre frivillige bidrar Miriam til at nye innbyggere lettere finner sin plass i lokalsamfunnet.
– Når folk møtes og er sammen i lengre tid, oppdager de hvor mye de faktisk har til felles. Det bygger tillit og forståelse begge veier, sier hun, og får støtte fra Milena Pachova fra Bulgaria som har bodd i Norge i 30 år.
– Det er flest ukrainske tilflyttere som deltar i aktivitetene våre på Frøya. Jeg kan russisk, så det gir en trygghet for flere av dem som snakker russisk. De har mange spørsmål om hvordan samfunnet virker. De spør om buss, konserter og overnatting hvis de skal til Trondheim. De har lyst til å være sammen med noen, og gjennom Norsk Folkehjelp blir de en del av samfunnet her ute, forklarer hun fornøyd.
Ble Årets markedsfører
Øykommunen Hitra har 5600 innbyggere, mens naboen Frøya har 5800. Mange av innvandrerne som bor her, jobber i fiskeindustrien. Logman Adam jobber i Rema 1000, og har tatt fagbrev i salg. I 2024 ble han kåret til Årets markedsfører på Hitra og Frøya, etter mange års innsats og synlighet lokalt.
– Jeg har utdanning innenfor økonomi fra Sudan, men ønsket å komme raskt i jobb da jeg kom til Norge, så da ble Rema en god løsning. Her har jeg også fått brukt mye av kunnskapen jeg hadde med meg hjemmefra, sier han.
I Sudan drev han butikk sammen med faren. Nå drømmer han om å bli kjøpmann.
– Jeg har gått gradene, og målet mitt er å komme inn på talentprogrammet i Rema, sier han.
Har nok å fylle dagene med
Logman Adam og kona har to døtre og to sønner, så han har nok å holde på med også når han ikke jobber, er opptatt med aktiviteter i Norsk Folkehjelp eller deltar på møter i kommunestyret som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.
– Jeg er også fotballtrener for Gutter 14 år, og har blitt kjent med enda flere gjennom idretten. Vi planlegger fisketurer, inviterer hverandre på middag og bygger vennskap. Slike relasjoner er viktige, sier han.
Logman nevner også en annen viktig erfaring han har gjort seg, nemlig hvor vellykket det har vært å kombinere Norsk Folkehjelps språkkafé med strandrydding eller andre former for dugnad.
– Når vi rydder strendene, blir det som å gå tur. Vi lærer navn på trær og blomster og prater om alt mulig. Når vi ser ting der ute i virkeligheten, er det lettere å huske hva de heter enn når vi sitter i klasserommet og ser på bilder, sier han fornøyd.
