En liten armé av frivillige baner seg vei gjennom kratt, skog og svermer av knott for å nå havgapet.
– Når du kommer over kanten her, tror jeg du blir litt sjokkert, sier Stian Pachov, lokallagsleder i Norsk Folkehjelp Hitra og Frøya.
Denne ettermiddagen i slutten av august har Norsk Folkehjelp Hitra og Frøya samlet en gruppe dedikerte frivillige med ett mål for øyet: å bekjempe marin forsøpling. Utstyrt med søppelsekker, gummihansker og myggnett er lokallagslederen, sammen med rundt tjue frivillige, klar for innsats.
– Selv blir jeg ikke overrasket lenger, bare skuffet, sukker Pachov.
Uendelig mengde avfall
Synet som møter dem kan beskrives som et mareritt av forsøpling. Metervis med tauverk, store trålkuler, fiskeutstyr og plast i alle farger og fasonger ligger spredd utover, sammenfiltret i vegetasjonen og jorda.
– Med tiden brytes plasten ned til mindre og mindre biter, og til slutt blir den til mikroplast. Det er deprimerende, sier frivillig Dag Fegstad, og trekker opp et stort reip fra bakken. – Tenk om dette får ligge. Det brytes ned til olje og blir så giftig at vi må bruke beskyttelsesutstyr for å håndtere det. Det blir rett og slett helseskadelig, tilføyer Pachov.
Viktig å ta vare på egen bakgård
Den naturskjønne beliggenheten ved havgapet gjør Frøya utsatt for store mengder marint avfall. Vær og vind fører med seg søppel fra hele verden. Pachov forteller at de har funnet avfall fra land som Brasil, Mexico, USA, Tyskland og Skottland.
Avfallet er ikke bare et skjemmende syn; det forurenser også drikkevannet til fuglene og maten til dyrene som beiter på øya. Denne uka rapporterte lokalavisa om nok en sau som hadde viklet seg inn i garn.
– Vi må bidra med det vi kan. Det er mye marint søppel, spesielt på Frøya, og dyrene kan lett vikle seg inn i det, forteller Lena-Annie Østheim.
Sammen med sanitetsmannskap Aina Myrvang fyller hun den ene søppelsekken etter den andre.
– Dette søppelet skader mange. Jeg var selv på en strand med barna mine, og en av dem tråkket på et glasskår fordi vi gikk uten sko. Det er viktig at vi får ryddet opp, mener Myrvang.
God inkludering og fellesskap
For Norsk Folkehjelp Hitra og Frøya er strandryddingen ikke bare et viktig miljøtiltak, det er også en mulighet til å styrke samarbeidet mellom de frivillige i saniteten og dem som driver med samfunnspolitiske aktiviteter. Denne dagen har også språkkafeen tatt turen ut i fjæra.
– Dette blir språkkafe på en litt annen måte. Alle som er her, jobber mot et felles mål. Det føles veldig bra. Både de som er norske og de som er nye i Norge får en anledning til å snakke sammen, sier frivillig Logman Adam.
Adamahmed Yahya, som kom til Norge for ti år siden fra Sudan og flyttet til Frøya i november, sier seg enig.
– Jeg liker dugnad. Det er sosialt og gir god integrering. Du kan lære norsk og finne venner. Slike aktiviteter er også viktige for å få referanser, møte nye kolleger og finne en jobb..
Begge er enig om at det samtidig er viktig å ta vare på naturen.
– Det er veldig viktig å beskytte naturen. Søppel ender opp i havet og blir spist av fisken vi spiser, sier de.
– Her kombineres samfunnsfag og naturfag på en meningsfull måte, tilføyer Mohamed Hasaballa, som også opprinnelig er fra Sudan.
Økt kunnskap om nærmiljøet
Miriam Aclima Baglund, som har drevet språkkafeen for lokallaget i mange år, understreker at det er viktig for nykommere å lære om nærmiljøet sitt.
– Her får de se med egne øyne hvilke utfordringer vi har med vårt store forbruk. Samtidig får de kunnskap om havstrømmene som fører med seg avfall hit, og de får ikke minst anledning til å møte andre, sier hun, og viser til det store oppmøtet.
– Her møter vi lokalbefolkningen som hjelper oss med båter og infrastruktur for å få vekk forsøplingen. Det blir som en tur hvor du både får rørt deg fysisk og være sammen med andre – en sosial aktivitet med et veldig konkret formål, legger hun til.
En positiv framtid for miljøet
Etter drøye to timer er området nesten ikke til å kjenne igjen. Rullene med plastposer er nesten brukt opp, og to båter er fylt til randen med gammel moro. Til tross for utfordringene ser Dag Fegstad optimistisk på framtida.
– Folk har blitt mer bevisst på viktigheten av å kvitte seg med søppelet på en forsvarlig måte enn de var før, sier han. – Vi må fortsette å sortere og rydde. Ser du søppel, så plukk det opp. Det er den eneste måten vi kan forhindre situasjoner som denne på.
Lokallaget oppfordrer enda flere til å arrangere strandrydding. Det er tydelig at det finnes et sterkt engasjement for miljøet i lokalbefolkningen.
– Ved å ta ansvar og jobbe sammen kan vi gjøre en forskjell – både for naturen og for fellesskapet, avslutter Fegstad.