Cuba
De senere årene har det vært en svært saktegående endringsprosess på Cuba der staten forsiktig fremmer privat entreprenørskap og reduserer sin kontroll over økonomien. Samtidig har ulikhetene økt og mange går fra offentlig til privat sektor fordi offentlige ansatte opplever at deres kjøpekraft synker, mens de som har tilgang til utenlandsk valuta får mer å rutte med.
Samtidig fortsetter USAs blokade å kvele landets økonomi. Lettelsene i sanksjoner under Obama, ble trukket tilbake under Trump og er så langt uendret. Corona-pandemien har rammet hardt. Resultatet er at den økonomiske situasjonen er som under «de harde årene» på 90-tallet etter Sovjetunionens fall. I dag er det mangel på medisiner og grunnleggende varer som melk, kaffe, toalettpapir og såpe. Samtidig viste Cuba sin styrke ved å utvikle en egen Covidvaksine.
Den nye grunnloven fra 2019 anerkjenner privatpersoners og kollektivers rett til eiendom, at myndighetsstrukturene skal desentraliseres og innbyggernes rettigheter styrkes i tråd med internasjonale avtaler. President- og partilederposisjonen begrenses til to perioder.
Matproduksjonen forblir lav på grunn av utfordringer knyttet til organisering, mangel på teknologisk utstyr og fordi det interne markedet er utilstrekkelig for å stimulere lokal matproduksjon. Mer enn 80 % av maten importeres. Landet er svært sårbart for klimaendringer, men har et svært godt beredskapssystem for naturkatastrofer. Til tross for at Cuba er best på likestilling når det gjelder tilgang på utdanning og arbeid i Amerika, er kvinneandelen i regjeringen lav. Det er mer offentlig debatt enn tidligere, særlig i sosiale medier, men statlig media er fortsatt endimensjonal og det er ingen merkbar endring når det gjelder folkelige deltakelse i konsultasjoner og beslutningsprosesser.
11. juli 2021 brøt det ut store demonstrasjoner i en rekke byer på Cuba. Flere tusen demonstrerte i frustrasjon over koronarestriksjoner, politiske restriksjoner og økonomisk krise. Regjeringens håndtering har blitt kraftig kritisert internasjonalt. Tusen ble arrestert og over 300 personer har blitt dømt for å ha deltatt i protestene - noen i opptil 25 år.
Norsk Folkehjelp på Cuba
Norsk Folkehjelp har hatt program på Cuba siden 1994. De fleste organisasjoner på Cuba er på en eller annen måte tilknyttet staten. Det gjelder også, med noen unntak, Norsk Folkehjelps partnere. Våre samarbeidspartnere er organisasjoner knyttet til jordbrukssektoren, universitetsfakultet, lokale myndigheter og ikke-statlige organisasjoner.
Den ekstreme sentraliseringen gir lite rom for sivilsamfunnsorganisasjoner til å påvirke beslutningsprosesser. Våre partnere påvirker derfor primært gjennom å støtte desentraliseringsprosesser, fremme nye metoder for sosial deltakelse og å publisere informasjonsmateriale som stimulerer til refleksjon og diskusjon. Blant annet har partnere vært involvert i å gjøre internett mer tilgjengelig for folk, gitt innspill til ny kommunikasjonslovgivning og bidratt til at statlige aktører bruker deltakende metoder i opplæringen av statsansatte.
Partnere jobber også for å øke matproduksjonen og styrke nyetablerte kooperativer utenfor jordbrukssektoren, innen f.eks. transport, omsorg, tekstil og matproduksjon – etablert av nabolagsgrupper i byene - og fremme bruken av alternativ og bærekraftig teknologi og metoder jordbruksproduksjon både urbant og på landsbygda. Støtten går også til å erstatte utrangert eller ødelagt utstyr.
